Bedriftsledere i norske små og mellomstore bedrifter bekymrer seg lite for om virksomheten deres følger arbeidsmiljøloven. Problemstillingen aktualiseres ytterligere nå når mange ungdommer rykker inn i bedriftene som sommervikarer.

NTB

Analyseinstituttet Norsk Respons har på oppdrag fra forsikringsselskapet TrygVesta foretatt en undersøkelse blant tusen ledere for bedrifter med fra to til 50 ansatte over hele landet.
Konklusjonen fra målingen er at resultatet kunne ha vært atskillig mer oppløftende.

– Det er trist og rart dersom bedriftslederne ikke forstår at godt arbeidsmiljø lønner seg, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Statens arbeidstilsyn.

Bryr seg ikke
46 prosent av de spurte svarte at de ikke i det hele tatt var bekymret for om bedriften følger lover og regler i arbeidsmiljøloven. 24 prosent svarte at de i mindre grad er bekymret, mens 15 prosent i noen grad er bekymret og at 15 prosent i stor grad er bekymret for om de følger arbeidslivets regler helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).

Minst bekymret for HMS er bedriftsledere i nord samt i Oslo og Akershus, mens bedriftsledere på Sørlandet er mest bekymret for om bedriften følger loven.

Ifølge Arbeidstilsynet er det vanligste bruddet på arbeidsmiljøloven at virksomhetene ikke driver systematisk HMS-arbeid.
– Noen tror at HMS er en tilleggsoppgave. Det er det ikke. Arbeidsgiver har plikt til å legge til rette for et forsvarlig arbeidsmiljø, sier direktør Finboe Svendsen.

Kan få skylden
Leder for skadeforebyggende arbeid i TrygVesta, Per Vetaas, sier til NTB at det nest hyppigste lovbruddet er at medarbeiderne ikke blir lært opp i bruk av arbeidsutstyr og derfor bruker maskiner og utstyr feil. Videre på listen står mangel på risikovurdering av kjemikalier, at verneutstyr, ventilasjon og pålagte legekontroller mangler og at arbeidsfolk jobber usikret på tak, sier Vetaas.

– Ved en arbeidsskade vil lederens arbeid med arbeidsmiljø bli satt under lupen. En bedriftsleder sa en gang til meg at han først ble klar over hvor viktig sikkert arbeidsmiljø er da han besøkte en skadd medarbeider på sykehuset. Det må ikke være slik at skader må skje før det settes av ressurser til skadeforebygging. Det er umulig å unnskylde seg i ettertid, og konsekvensene for bedriften og lederen kan bli svært store, understreker Per Vetaas.

Uvitenhet
Ifølge Arbeidstilsynet skjer mange brudd på arbeidsmiljøloven på grunn av uvitenhet. Ofte har ikke bedriftslederne kartlagt godt nok hva som kan føre til skader og sykdommer i bedriften. Andre lovbrudd skjer blant mer useriøse aktører i arbeidslivet.

Per Vetaas peker på at forebygging også handler om omdømme.
– Får bedriften dårlig rykte, kan det gi negativ effekt på salget og hindre bedriften på andre måter. I dag bør man også tenke på at det er hard konkurranse om arbeidskraften, sier Vetaas.