Snabelueren kan gyte under Bønna-boring

Eni Norge boret i fjor pilothullet på Bønna -prospektet i Barentshavet. Med beregnet oppstart i april i år, skal Scarabeo 8 etter planen tilbake igjen for å finne ut hydrokarbonpotensialet i brønn 7016/2-1 i lisens 529 .

Klassifisert som truet
Men ifølge en høringsuttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønskes det ikke at operatøren skal slippe ut så mye borekaks som det er søkt om.

– Det planlegges utslipp av all borekaks også fra dypereliggende seksjoner. Det er registrert dyphavssjøfjær (Umbellula) ved lokaliteten, og Umbellula-bestander er ifølge OSPAR klassifisert som truet eller i nedgang, og dermed en sårbar naturtype. DN mener at det her bør argumenteres svært godt før en tillatelse til utslipp av alt borekaks eventuelt gis, skriver DN.

– Vi savner vurderinger rundt bruk av tilgjengelig teknologi for å redusere mengde boreavfall og vurderinger av alternativer tilknyttet deponering av boreavfall, heter det videre.

På dypt vann
Bønna og PL 529 er per i dag den eneste dypvannslisensen i Barentshavet. Vanndybden er på omkring 1370 meter. Man regner med å bore i 64 dager ved tørr brønn, og 78 dager ved funn. Eni Norge forventer å finne tørre gass, dersom det blir gjort funn.

I løpet av boringen estimeres det at boring av topphullseksjoner vil generere omtrent 655 tonn kaks, som planlegges sluppet ut på sjøbunn. Dypereliggende seksjoner genererer omtrent 356 tonn kaks, som planlegges sluppet fra rigg. Dette er totalt 1011 tonn borekaks. I tillegg kommer omtrent 595 tonn sement og mud.

DN skriver videre i sin høringsuttalelse at det har blitt gjennomført undersøkelser av havbunnen i området.

Begrenset evne til å flytte seg
– Området vurderes som uforstyrret bløtbunnsamfunn. Det er registrert spredte forekomster av dyphavssjøfjær i tillegg til børstemark, krepsdyr, tanglopper, sjøpung, slangestjerner, hardbunnsvamp og sjøanemoner. (…) De fleste artene har ingen eller begrenset evne til å forflytte seg, heter det.

Området skal ifølge DN også ha viktige fiskeressurser, som inkluderer både lodde, torsk og sild, samt en rekke dyphavsfisk.

– Barentshavet er dessuten et svært viktig område for sjøfugl, bemerker DN.

Ifølge DN er Eggaskråningen, der Bønna er lokalisert, et yngleområde for snabeluer og gyteområde for blåkveita.

– Har flyttet borelokasjon
– Snabeluer er en rødlistet art klassifisert som sårbar og yngler i mars-april, ifølge DN.

Dette er akkurat i den planlagte oppstartsfasen, da brønnen er tenkt påbegynt primo april.

Ifølge Andreas Wulff, pressetalsmann i Eni Norge, har selskapet allerede sjekket opp forholdene på havbunnen.

– Vi har allerede boret et pilothull, og vi har kartlagt dette. Derfor har vi flyttet borelokasjon, for å unngå umbellulaen, sier han til Petro.no.

Han henviser for øvrig til en artikkel fra Oljedirektoratet om umbellulaen.

– Eni ønsker å bidra til ny kunnskap om miljøeffekter av havbunnsdeponering av borekaks i arktiske strøk, og delfinansierer derfor et flerårig forskningsprogram ved Universitetet i Tromsø, der videre studier av Umbellulaens liv og virke inngår, heter det i artikkelen.

Minner om en palme
Ifølge Oljedirektoratet minner den mest om en palme, selv om den er klassifisert som et dyr.

– Den minner mest om en palme der den står med sin halvannen meter lange, fleksible stengel og en fjærformet vifte i toppen. Hver Umbellula består av mange spesialiserte enkeltindivider, og er derfor en koloni. Festet i bløtbunn på dypt vann svaier den med strømmen, og fanger matpartikler som driver forbi, heter det i artikkelen.

Da Eni boret pilotbrønnen på Bønna, stod det tre individer på lokasjon. For å skåne vesenene mot borkaksutslipp fra brønnen, ble pilotbrønnen flyttet.

– Foreløpig vet man relativt lite om økologien til disse dypvannsdyrene, som også er observert i mange havområder globalt, blant annet langs kysten av Grønland og Canada samt på den midtatlantiske ryggen. Det antas at Umbellula-ene kan bli opp mot 150 år gamle og de trives best på vanndybder fra 900 meter og ned til flere tusen meter. Dyrene er små, sier seniorrådgiver i Eni Norge, John Eirik Paulsen til OD.

Ser ingen tegn til påvirkning
OD skriver videre at selskapet under boring av pilothullet, har fulgt opp med et eget overvåkingsprogram for å undersøke eventuell påvirkning, samt øke kunnskapen om Umbellula.

– Foreløpig ser vi ingen tegn til påvirkning av boringen på disse organismene, sier Paulsen.

Ingen alternativer er nevnt
Ifølge saksbehandleren hos DN er årsaken til innvendingene på søknaden at ingen alternativer for hvor man skal gjøre av borekakset er nevnt.

– Vi savnet argumentasjon i søknaden. Man gikk direkte på å søke om utslipp. Det er normalt å fremlegge andre scenarier, sier Hege Gaustad i DN.

Hun henviser videre til Klif for kommentarer.

Skal veie for og imot
Seksjonsleder i Klif, Hanne Marie Øren sier at saken ikke er ferdigbehandlet, og at dette kommer til å bli vurdert.

– Vi tar hensyn til innspillene som kommer i høringsuttalelsene. Jobben vår er å veie fordeler og ulemper med boringen og vurdere om det skal iverksettes tiltak for å redusere eller hindre forurensning. Da må vi finne ut hvor sårbart dette området eventuelt er, sier Øren til Petro.no .

Øren understreker at hun foreløpig ikke har lest høringsuttalelsen fra DN, men peker på at søker må beskrive alternativer til deponering av borekaks på havbunnen.

– Disse alternativene må synliggjøres, med hvilke teknologiske muligheter som finnes for å frakte kaksen til land. Men dette regner jeg med at Eni kommer til å svare på som kommentar til DNs høringsuttalelse, sier hun.

Fakta: Snabeluer
Latinsk navn: Sebastes mentella
Andre norske navn: Nebbuer, dyphavsuer
Familie: Scorpaenidae
Maks størrelse: 47 cm og 1,3 kg
Levetid: Over 70 år
Leveområde: Barentshavet, Svalbard og kontinentalskråningen (400–600 m) mot Norskehavet sør til britisk sone. Foretar også næringsvandringer ut i det pelagiske Norskehavet (300–450 m)
Hovedgyteområde: Langs heile eggakanten fra britisk sone til Bjørnøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton viktigst de første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk: Ueren yngler, dvs. han “gyter” levende larver
Kilde: Havforskningsinstituttet

Fakta: Umbellula
Tilhører den primitive gruppen nesledyr
Forekommer på dypt vann i Norskehavet og arktiske strøk
Kilde: Moreano/Havforskningsinstituttet