Ved årsskiftet bestemmes det om det blir Dagny-PUD i 2012. Hun er både tålmodig og storvokst.

Det var riggen «Drillmaster» som først oppdaget gass i brønn 15/6-2R for Esso i 1974. I dag vet operatør StatoilHydro at funnet er på rundt 200 millioner fat oljeekvivalenter, fordelt likt på olje og gass. Ikke noe småfunn, med andre ord.

– I dag tror jeg alle vil være enig om at funn på 200 millioner fat er betydelige, men slik var det ikke den gang, forteller prosjektleder for Sleipner satellitter i StatoilHydro, Svein Olav Høyland, til Oilinfo Weekend.

For sammenlignet med samtidige funn som Oseberg, Gullfaks og Statfjord, var Dagny en småpike. Det var heller ingen infrastruktur å knytte henne opp til, og i en tid da oljeprisen lå på rundt tolv dollar fatet forsvarte hun heller ingen egen utbygging. I dag ligger hun nesten midt smørøyet i forhold til en av Nordsjøens største gassknutepunkter; Sleipner.

Vurdert bygget ut flere ganger i årenes løp
Men selv om Dagny ble oppdaget så langt tilbake som i 1974, var det ikke før i fjor StatoilHydro forstod hvor stor hun faktisk er. Norsk Hydro boret den første avgrensningsbrønnen på funnet i 1977. Siden var det stille på området fram til 2006.

Ifølge Oljedirektoratet har det vært vurdert å bygge ut Dagny mot Sleipner Vest flere ganger i årenes løp. Man har også vurdert mulighetene for å knytte gassfunnet opp mot de britiske feltene Miller og Brae.

For noen år siden bestemte imidlertid Statoil, Total og ExxonMobil seg for å planlegge en utbygging mot Sleipner Vest i forbindelse med den fallende produksjonen på feltet fra 2008.

Men først ville selskapene vite mer om funnet. Da Statoil så nærmere på det geologiske landskapet rundt fruen i 2006, ble prospektet Ermintrude definert.

Dermed måtte utbyggingsløsninger for Dagny-gassen legges på vent.

BåDE PLATTFORM OG SUBSEA VURDERES: Svein Olav Høyland vil ikke anslå hvor mye StatoilHydro og Dagny-partnerne tror utbyggingen vil koste, men bekrefter at både plattform og subsea-løsninger er aktuelle. Foto: ALF INGE MOLDE

Største funn siden Goliat
Og Ermintrude ga resultater. I 2007 ble det påvist både olje og gass i prospektet. Dette pirret nysgjerrigheten til geologene i Statoil. Ligger det olje under gassen i Dagny også? Høsten 2008 kom svaret; Ikke bare inneholder Dagny olje – oljesonen mellom Dagny og Ermintrude henger sammen.

– Dette er et meget spennende funn som bekrefter at det fremdeles er mulig å finne større volum med olje i etablerte områder som Sleipner. Dette bidrar positivt til å nå de målene vi har med å maksimere potensialet på norsk sokkel, sa en fornøyd letesjef Tim Dodson i StatoilHydro den gang, og konstaterte at Dagny og Ermintrude til sammen var på størrelse med Goliat.

Det var ett år siden. I dag jobber 15 personer med en mulighetsstudie for Dagny på fulltid i StatoilHydro. Ved årsskiftet skal partnerskapene bestemme seg for om man har nok informasjon til å gå i gang med konseptstudier, eller om det må bores ytterligere én avgrensningsbrønn.

– Hvis vi må bore en avgrensningsbrønn til, vil dette skje i 2011. I så fall blir PUD (plan for utbygging og drift) utsatt. Hvis vi går i gang med konseptstudiene fra nyttår, kan vi levere inn PUD i 2012, sier Svein Olav Høyland.

Vurderer både plattform og subsea-løsning
Høyland skisserer to muligheter for funnet. Et alternativ er å bygge ut Dagny med en stålunderstells prosessplattform hvor man borer via en innleid oppjekkbar rigg. Det andre alternativet er å bygge feltet ut med en ren undervannsløsning.

Uavhengig av hvilken løsning partnerskapene velger, må produksjonen knyttes opp mot Sleipner – hvor gassen kan sendes rett ut i markedene og oljen til Kårstø.

Partnerskapet må også finne ut om det lønner seg med gassinjeksjon eller vanninjeksjon.

– Vanndypet i området er på 110 meter, og vi er derfor i grenseland for hva som lønner seg av plattform og subsea, sier Høyland, og viser til at nabofunnet Gudrun skal bygges ut med en plattformløsning.

Nabofunnet Gudrun to år foran i løypen
Gudrun, som ligger nord for Dagny og Glitne, har mye til felles med Dagny. StatoilHydro planlegger å levere inn PUD for feltet i løpet av første halvår neste år, og i likhet med Dagny skal funnet knyttes opp mot Sleipner – hvor det er ledig transportkapasitet fra 2013. Dagny kan komme til å levere olje og gass fra 2015.

Gudrun ble påvist i 1975, og inneholder 9,9 millioner standard kubikkmeter olje og 13 milliarder standard kubikkmeter gass..

Optimalisering av hele stor-Sleipner-området har stort fokus, forklarer informasjonssjef Janicke Allers. I Sleipner satellitt-området ligger en rekke funn som skal og må knyttes opp mot eksisterende infrastruktur. Gudrun og Dagny er i seg selv satellitter, men vil i framtiden få egne og mindre satellitter knyttet til seg igjen. Det er et komplisert puslespill.

– Men en av tingene jeg er stolt over med det nye selskapet, er evnen til å tenke tverrfaglig og å utnytte ressursene vi har tilgjengelig. Dette gir store helhetsgevinster. Dagny, som ligger to år bak Gudrun i utviklingen, kan for eksempel ta lærdom at erfaringene med Gudrun, påpeker Allers.

Røper ikke investeringsanslag
Høyland anslår at både Gudrun og Dagny kommer til å produsere i 20 år. Spørsmål om hva utbyggingen kommer til å koste og hvor høy oljepris StatoilHydro er avhengig av for å gå i null, ønsker han imidlertid ikke å kommentere.

– Vi har regnet på det og har egne tall, men de kan jeg ikke gå ut med, sier Høyland, som kun strekker seg til å si at det er en grunn til at partnerskapet har valgt å jobbe med prosjektet nå.

– Dagny er i samme størrelsesorden som Goliat, og vil uansett bety milliardkontrakter for leverandørindustrien?

– Det stemmer, sier Høyland.