SV har gått fra et dårlig valg via åpen strid og klønete statsrådsutspill til en førjulsmåling på under 6 prosent. Bare i sine verste mareritt kunne Kristin Halvorsen forestilt seg at regjeringsprosjektet skulle starte slik.

NTB

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er maktpartier som har vært i regjering før, og for dem har overgangen vært noenlunde smertefri. Arbeiderpartiet har ligget over valgresultatet på de fleste målingene, og Senterpartiet har vært stabilt. Disse partiene har framstått uten merkbar opposisjon i egne rekker.

Statsrådene fra Ap og Sp har heller ikke markert seg med kontroversielle eller ubetenksomme utspill. Flere av dem har vært statsråder før og vet hva som kreves.

Tabbekvote
Men SV er på god vei til å oppfylle tabbekvoten. Det er SVs ferske statsråder det har vært mest uro om, og det på felter som er partiets hjertesaker.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy hadde en vanskelig start med håndteringen av flere vernesaker, og kunnskapsminister Øystein Djupedal har med sleivete utsagn om bordbønn og barneoppdragelse pådratt seg en underskriftskampanje for kristne verdier.

Øystein Djupedal er en erfaren politiker, men han har hatt problemer med overgangen fra å være medievant utspillspolitiker til å bli ansvarlig statsråd. Som opposisjonspolitiker må du snakke i store bokstaver for å bli hørt, som statsråd må du veie dine ord på gullvekt.

Sterkt kort
Partileder og finansminister Kristin Halvorsen er SVs sterkeste kort, og fikk toppkarakter for framførelsen av statsbudsjettet selv fra høyresidens politikere. Men det er uhyre krevende å profilere partiet som leder samtidig som du skal forvalte handlingsregelen og forsvare skattelettelser til høytlønte.

SV ble stiftet i opposisjon mot norsk NATO-medlemskap, og har vært et protestparti i over 40 år. Fraværet av en opposisjonell stemme på venstresiden i politikken er blitt merkbar etter at SV kom i regjering. En utvisket SV-profil er en av forklaringene på at partiet gjorde et dårlig valg og ikke har reist seg siden.

Når regjeringen har flertall og opposisjonen i Stortinget ikke har makt, må pressen lete etter maktkamp mellom partiene i regjeringen eller strid innad i ett av regjeringspartiene. SV har ikke gjort det lett for seg selv i denne prosessen, når framstående tillitsvalgte demonstrerer mot sitt eget partis utenrikspolitikk.

Overgang
Sannsynligvis har mange av de moderate SV-velgerne meldt overgang til Arbeiderpartiet, mens de mest radikale kan ha hoppet opp på gjerdet. SVs tilbakegang motsvares av en framgang for Arbeiderpartiet på flere av meningsmålingene, men det er ingen tendens til framgang for Rød Valgallianse, som står klar for å fylle tomrommet på venstresiden i politikken.
Regjeringen er sikret flertall på Stortinget de fire neste årene uansett hva meningsmålingene sier. Men valgresultatet ved kommunevalget i 2007 kan få betydning for regjeringens framtid. Hvis SVs oppslutning kommer langt nok ned, må partiet stille seg spørsmålet om tilliten fra velgerne er smuldret bort.

Trolig skal det et svært dårlig valgresultatet til for at SV går ut av en rødgrønn regjering som har vært Kristin Halvorsens store prosjekt. Erfaringen med tidligere koalisjonsregjeringer viser at motgang kan sveise partiene sammen. Og det er investert mer prestisje og langsiktig arbeid i den rødgrønne flertallsregjeringen enn i noen av Bondeviks to regjeringer.