Norges første felt får nye fasiliteter neste år. Ekofisk Sør-prosjektet alene har en prislapp på rundt 27 milliarder kroner, og bidrar til å forlenge levetiden til Ekofisk-feltet betraktelig.

Ekofisk Sør-prosjektet alene har en prislapp på rundt 27 milliarder kroner. (Illustrasjon: ConocoPhillips/Trainor)

Ekofisk hadde en forventet utvinningsgrad på 17 prosent. Nå venter man å få ut 52. (Foto: Arkiv)

Denne saken står på trykk i den ferskeste utgaven av Petromagasinet , utgave 7, 2012.

– Ekofisk-feltet er et godt eksempel på vellykket IOR, slår kommunikasjonsdirektør i ConocoPhillips, Stig S. Kvendseth fast.

Ekofisk har nå produsert i over 41 år, og med ny teknologi, 44 nye brønner, optimalisert drift, samt økt vanninnsprøyting er feltets levetid kalkulert til å vare langt utover lisensperioden, som går til 2028. En ny hotel- og feltsenterplattform er også en viktig del av satsingen.

– Hadde aldri vært gjort før
– Utvinningsgraden ble tidlig vurdert til å være 17 prosent. I dag er den beregnet til å ligge på vel 52 prosent innen utløpet av lisensperioden i 2028, fortsetter Kvendseth.

Han forklarer videre at arbeidet med økt utvinning startet allerede med utbyggingen av Ekofisk.

– Feltet ligger i kalksteinsreservoar, og siden de fleste felt er sandsteinsreservoarer, ble det stilt spørsmål rundt produksjonsegenskapene etter funnet. Testproduksjonen fra 1971-1974 var svært vellykket og produksjonen fra faste plattformer startet i april 1974. På begynnelsen av 70-tallet ble utvinningsgraden kalkulert til å ligge på 17-18 prosent av oljen. Arbeidet med å kunne øke utvinningen gikk parallelt med utbyggingen. Laboratorieforsøk med vann i kalken viste positive resultat, og i 1981 ble det satt i gang en fullskala test med vanninnsprøyting. Vanninsprøyting i et kalkreservoar hadde aldri vært gjort tidligere, sier Kvendseth.

Kunne blitt tannpasta
Men det fulgte også med utfordringer og risiko da de satte i gang med innsprøytingen.

– Disse forsøkene på Ekofisk 2/4 B-plattformen var også positive, men risikoen ble fortsatt vurdert til stor. Vann kan blant annet smelte kalken, slik som har skjedd på andre felt der den har blitt til «tannpasta» før man løste problemet, forteller Kvendseth.

Men Ekofisk fikk likevel benytte seg av vanninnsprøyting, og i 1987 ble det første vannet sprøytet inn i reservoaret fra en dedikert plattform; Ekofisk 2/4 K nord på feltet.

– Reservoaret har vist seg å være svært mottakelig for vanninnsprøyting. Og med gradvis utvidelse av innsprøytingen, har utvinningsgraden økt. I tillegg til vanninnsprøyting er det tatt i bruk horisontale brønner, smartere brønner og 4DE-seismikk som gjør plasseringen av brønnene bedre i forhold til hvor olje og gass er i reservoaret. Det er lagt et permanent seismikksystem med fiberoptiske kabler på havbunnen – 240 km med 4000 sensorer. Ved dette systemet kan det skytes seismikk ved bruk av forsyningsbåter på en kostnadseffektiv måte – direkte overføre dataene til kontrollrommet i Tananger – og overvåke vann og oljebevegelsen slik at brønnplasseringen blir kostnadseffektivt optimalisert, sier han videre.

Flere IOR-grep
Siden oppstarten på Ekofisk har det også blitt gjort en rekke endringer, som Kvendseth mener man må se på i et IOR-perspektiv.

– De eldre installasjonene har blitt erstattet av nye plattformer for mer effektiv drift. Ekofisk 2/4 X fra 1996 og Ekofisk 2/4 M fra 2005 er nye produksjons- og brønnhodeplattformer som er i ferd med å overta fra de opprinnelige bore- og produksjonsplattformene Ekofisk 2/4 A, 2/4 B og 2/4 C. Dette er også en viktig del av IOR. Ekofisk II-prosjektet med bygging av ny prosess- og transportplattform, Ekofisk 2/4 J som var fullført i 1998 må også sees på i et IOR-perspektiv, mener han.

ConocoPhillips arbeider videre for å øke utvinningen fra Ekofisk. Blant annet er de med på flere forskningsprosjekter, samt at Ekofisk Sør, med en investering på omkring 27 milliarder kroner skal være på plass neste år.

27 milliarder kroner
– Arbeidet med å opprettholde produksjonen og øke utvinningsgraden foregår kontinuerlig gjennom forskning og utvikling. Joint Chalk research og Corec (se faktaboks) går direkte på kalkreservoarer, og sammen med en lang rekke andre forskningsprosjekt har de pågått over mange år for å øke kunnskapen om kalkfeltene. Bare i de to nevnte forskningsprosjektene er det investert mange hundre millioner kroner, sier Kvendseth.

– Ekofisk Sør-prosjektet hvor PUD ble godkjent i 2011 er et IOR-prosjekt til omlag 27 milliarder kroner. Ny brønnhodeplattform med 36 brønner pluss en havbunnsramme for 8 vanninnsprøytingsbrønner vil være på plass I 2013. Plattformen er under bygging ved Aker Egersund mens stålunderstellet ble plassert på feltet 3. september 2012 og forboring vil starte i høst. Prosjektet vil øke utvinningsgraden med omlag 2,5 prosent, sier han.

Fakta: Joint Chalk Research (JCR) og Corec
JCR er et forskningsprogram etablert i 1980 av Oljedirektoratet og danske Energistyrelsen, samt rettighetshaverne til krittfelt i Nordsjøen

Fokus i JCR er problemstillinger og utfordringer rundt krittreservoarer

Corec er et internasjonalt senter for økt utvinning.

Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom universitetet i Stavanger, IRIS og ConocoPhillips.

ConocoPhillips startet med finansiering på 10 millioner kroner i året. Nå er den økt til 20 millioner med hjelp av industripartnere og Norges forskningsråd.