Rundt 10 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år var helt eller delvis uføre i 2005. Økningen er størst i de yngste aldersgruppene.,NTB

Hedmark, Aust-Agder og Nordland er de fylkene som har høyest prosent uføre, mens Oslo, Akershus og Rogaland har lavest. I de tre første fylkene ligger uføreprosenten på rundt 16 for kvinner og mellom 11 og 12 for menn, viser en rapport NAV legger fram i dag.

Sett under ett, var rundt 10 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år helt eller delvis uføre i 2005. Det har vært en økning hvert år de siste årene, særlig i de yngste aldersgruppene. Den største veksten finner vi i Østfold, den laveste i Oslo og Hordaland.

Rapporten fra NAV er den første i et prosjekt om hva som fører til utvikling i uførepensjon. Rapporten tar for seg den geografiske utviklingen fra 1992 – 2005 i alle fylker og alle aldersgrupper.

– Det tydeligste i denne undersøkelsen er at vi har en veldig sterk alderskomponent. Det norske folk blir jevnt eldre i gjennomsnitt, og det fører til stadig flere uførepensjonister, sier direktør for arbeid og aktivitet i NAV Erik Oftedal til NTB.

Økning for yngre
For den yngste aldersgruppen (18-24 år) er det likevel en markant økning i uføretrygd. Økningen i nye uføre i denne gruppen er nesten firedoblet siden 1992 for menn, og mer enn firedoblet for kvinner.

Særlig sterk økning blant unge under 35 år finner vi i Aust-Agder og Telemark. Også i Vest-Agder, Østfold og Vestfold har det de siste årene vært en økning blant de unge. Økningen blant unge er lavest i Oslo, Sogn og Fjordane og Hordaland. Det er altså i fylkene langs ytre Oslofjord og videre sørover langs kysten at de unge i størst grad er uføre.

– Det dreier seg ikke om så mange, men det er klart at dette er bekymringsfullt. Det er langt mer alvorlig at en ung arbeidstaker ikke får muligheter i arbeidslivet og ender på uførepensjon, enn at en eldre arbeidstaker som har vært aktiv i mange år, ender på uførepensjon, sier Oftedal.

Forgubbing i nord
Men han understreker at etter 2000 har veksten i uførepensjoner vesentlig skyldtes at nordmenn er blitt eldre. Den reelle veksten i uførepensjonering for menn har bare vært på knappe 1 prosent, mens den for kvinner har vært litt høyere.

– Hvis den norske befolkningen ikke hadde blitt eldre, ville vi heller ikke hatt noen særlig økning i uføretrygden, sier Oftedal.

Dette gir seg spesielt utslag i de tre nordligste fylkene, der befolkningen blir stadig eldre og de unge flytter ut. Hvis man justerer for alder i disse fylkene, ville det ikke vært vekst i uførepensjoneringen. I Finnmark ville det faktisk vært en liten nedgang.

– Vi ser at veldig mange unge flytter til Oslo, eller byer med vekstområder. Oslo er nesten alene om å ha en uendret aldersstruktur, mens de fleste andre fylker får en stadig eldre befolkning, sier Oftedal.

Likevel ser vi en nedgang i uførepensjoneringen blant den eldste befolkningsgruppen (60-67 år). Enten skyldes dette at dagens eldste arbeidstakere er friskere enn tidligere, eller at en større andel går av med AFP (avtalefestet pensjon), noe som jo også var meningen med AFP, sier NAV-direktøren.

Årsaker
Tallene i denne første undersøkelsen sier ikke så mye om årsakene til utviklingen, men NAV vil i neste omgang søke å finne ut hva som kan være grunnene til endring i uførepensjoneringen. Den neste rapporten kommer til høsten.

– NAV har som ambisjon å redusere uføreraten over tid. Det må vi gjøre sammen med partene i arbeidslivet og befolkningen. Ledd i en slik utvikling er blant annet et inkluderende arbeidsliv og en tettere oppfølging av sykmeldte. Det kan bidra til at flest mulig holder seg i arbeid, og flest mulig kommer tilbake i arbeid etter sykdom, presiserer Oftedal.