Statnett avblåser den varslede kraftkrisen. Det blir nok energi til vinteren, og prisene blir til å holde ut for folk flest. Mye regn og mer import av kraft har bedret situasjonen betraktelig de siste ukene.

NTB

– Forholdene på kraftmarkedet er litt mindre anstrengt. Vi tror vi får nok kraft, og at prisene blir omtrent som nå, eller kanskje litt høyere. Det vil mest sannsynlig gå bra, sier Statnett-sjef Odd Håkon Hoelsæter til NTB.

Han er enig i at dette er helt andre toner enn for bare et par måneder siden, da det fra flere hold kom elendighetsvarsler på løpende bånd. Det var på det verste snakk om rasjonering og priser av en annen verden.

– Noen av grunnene til at det ser lysere ut, er at leveransene fra Danmark vil øke sterkt nærmere jul, svenske atomkraftverk er på nettet igjen, det har vært en svært mild september og det har vært normalt bra med nedbør de siste ukene, sier Hoelsæter.

Nedbør er den viktigste av alle faktorer som påvirker kraftmarkedet denne vinteren. For hver normaluke med regn bedrer situasjonen seg.

Må fortsatt spare
Men han understreker at forbrukerne absolutt ikke må slutte å spare, og at den innenlandske produksjonen må opp de nærmeste årene. Og prisene som nordmenn opplevde før 1990, kommer aldri tilbake. Det var da forbruket oversteg produksjonen, og de siste 15 årene har denne utviklingen bare blitt sterkere.

På Statnetts årskonferanse tirsdag gikk Hoelsæter gjennom situasjonen på kraftmarkedet, både for vinteren som står for døren, og for årene framover. Og selv om den mest dramatiske utviklingen er avverget for denne vinteren, er det mange utfordringer som storsamfunnet må avklare.

Hoelsæter sier at lønnsom produksjon av kraft stadig oftere støter sammen med miljøhensyn og at det nær sagt overalt er økende lokal motstand mot nye kraftlinjer. Ingen vil ha en «syngende» kraftlinje i nabolaget, og ingen vil se ut på en vindmøllepark.

Alternativet kan være å legge kablene i bakken eller i sjøen, men det gjør at kostnadene blir mellom 6 og 12 ganger så høye.
– Dette er noe politikerne og storsamfunnet må ta stilling til. En slik avveining må alle være med på. Alle former for utbygging har en miljøkostnad, sier Hoelsæter.

Større politisk vilje
Statnett-sjefen sier at det lenge har vært vanskelig å gå fra planer til investeringsbeslutninger for ny kraftproduksjon. Ting tar tid i skjæringspunktet mellom politikk, industri, miljø og lokalinteresser.

– Men jeg øyner en åpning, en større vilje til å finne løsninger som gjør Norge mindre sårbart overfor variasjoner i nedbør og import fra utlandet, sier Hoelsæter. Han mener at noe gasskraft vil tvinge seg fram, men at også vindkraft og bioenergi kan gi verdifulle bidrag, om enn ikke i samme omfang.

Statnett-sjefen mener Norge har 10 år på seg. Hvis ingenting blir gjort, vil importen bare øke fram mot 2015, og da når samfunnet et punkt da heller ikke import kan dekke et økende forbruk.

– Det vi begynner på nå, får først virkning om noen år. Vi må øke overføringskapasiteten fra utlandet, styrke produksjonen innenlands, ta i bruk andre energibærere og unngå ensidig strømoppvarming i nybygg, sier Hoelsæter.

Han mener at målsettingen for Norge må være å ha en tilnærmet balanse mellom forbruk og egenproduksjon i et normalår.