At Statoil har blitt dømt til å betale «fikseren» John Abebe for hans bistand med å få tilgang til oljefelt i Nigeria kan rammes av dagens korrupsjonsbestemmelser mener korrupsjonsekspert.

UROLIG: Oljeindustrien i Nigeria har ført til interne stridigheter, der blant annet opprørsgruppen MEND har kjempet for at befolkningen i Niger-deltaet skal få flere fordeler av oljevirksomheten i regionen.

Dr. John Abebe, som er i familie med en tidligere president i Nigeria, fikk mellom 1991 og 2000 utbetalt 2,2 millioner dollar fra Statoil for sine tjenester som oljekonsulent. Abebe hjalp Statoil med å få tilgang til oljefelt i landet. Disse utbetalingene ble i 2004 gransket uten at det ble påvist forhold som var i strid med daværende norsk eller amerikansk lovgivning.

I Abebes avtale har det derimot vært en klausul om at doktoren har krav på 1,5 prosent av Statoils inntekter i landet. Dette har Statoil nektet å ettergi, men nå har en nigeriansk domstol idømt Statoil å betale mellom tilsvarende 1,5 prosent til Abebe. Dette kan bety at Abebe får opp mot 10 milliarder kroner, noe som kan være i strid med nåværende korrupsjonslovgivning.

– Norske korrupsjonsbestemmelser gjelder i alle land. Det spiller ingen rolle om bestikkelsene betales ut i et annet land. Om avtalen er inngått før de nye korrupsjonsbestemmelsene trådte i kraft, spiller heller ingen rolle hvis pengene betales ut nå, sier Anne-Mette Dyrnes, lagdommer i Borgarting og tidligere medlem av Eva Jolys antikorrupsjonsgruppe, til Dagens Næringsliv.

Abebe har tidligere sagt at han ikke har betalt bestikkelser i forbindelse med Statoil-oppdraget, men Statoil har selv karakterisert avtalen med Abebe som problematisk, og det var også derfor selskapet avsluttet samarbeidet med nigerianeren.

– Hele saken høres veldig suspekt ut. Statoil har angivelig hatt så lite greie på Nigeria at de måtte ha hjelp av en lege. Da de gikk inn i dette måtte de ha visst hva de gjorde, sier Jens Christopher Andvig ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til avisen.