Statoil skrev brev til Klif og beskyldte dem for å gi ut for mye informasjon til media. Men Klif kommer ikke til å endre sine rutiner. Statoil sier nå at brevet aldri skulle vært sendt.

Statoil har skrevet brev og beskyldt Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) for å gi ut for mye info til media. Men det var Statoil som hadde sendt for mye til Klif.

Bakgrunnen for saken er en artikkel Petro Media News publiserte om Statoils prospekt Nanna i Nordsjøen. Deler av bakgrunnen for artikkelen er hentet fra et offentlig dokument i Klif sine postlister.

LES SAKEN HER: Nanna leter etter halve Goliat

Statoil sendte da brev til Klif for en redegjørelse for hvorfor informasjon Nanna i Nordsjøen var blitt sendt til pressen. Statoil ba også om redegjørelse for ”hvilke tiltak direktoratet har iverksatt for at slike hendelser ikke skal skje for framtiden”.

– Ble referert i media
Brevet ble oversendt Klif i siste halvdel av september i år, der det kommer frem at Statoil mener Klif har gitt ut for mye informasjon om brønnen til pressen.

– I forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boringen av letebrønn 25/11-26 på Nanna-prospektet sendte Statoil den 28. juni 2012 en ”Feasability report” til Klif. Rapporten ble sendt direktoratets postmottak med kopi til seksjonsleder. Den 18. juli ble studien referert i media, heter det i brevet fra Statoil.

Der peker selskapet på at studien inneholder informasjon om geologiske, reservoartekniske og konkurransemessige forhold.

– Slik informasjon plikter Klif å hindre at andre får tilgang til, skriver Statoil, før de ber om en redegjørelse for tiltak direktoratet har iverksatt for at dette ikke skal skje igjen.

Ville trekke brevet
Men informasjonen Statoil viser til i brevet, er ikke informasjon som Klif behøver for sin behandling av søknaden.

– Informasjonen som var blitt fanget opp (av media, red.anm), var ikke informasjon som vi trengte i behandlingen av søknaden. Dessuten var ikke dette merket i det hele tatt. Om det er informasjon som skal behandles med varsomhet, må dette merkes godt, sier Hanne-Marie øren hos Klif, som har hatt med denne saken å gjøre.

– Etter det første brevet fra Statoil, der de beskylder oss for å gi for mye informasjon, blir det tyst en stund. Deretter kommer det et nytt brev noen dager etter, der de ønsker å trekke det første brevet. Men det går ikke. Du kan sammenligne det med å sende en epost. Om man har trykket på knappen, så er den sendt, sier øren videre.

I det angrende brevet fra Statoil, skriver de at de ønsker å ha et åpent og korrekt forhold til Klif.

– Statoil ønsker et åpent og korrekt forhold til Klif. Vi har bedt om informasjon om hvordan Klif håndterer innsynssøknader fra tredje part slik at vi skjønner deres vurderinger. Vi ønsker også å få innblikk i om det er noe vi kan gjøre for å forhindre at sensitiv informasjon lekker ut. Sensitiv informasjon i denne sammenhengen er informasjon som kan påvirke aksjekursen til de mindre selskapene som er medeier i lisensen. I tilfellet det var snakk om er reservoarteknisk informasjon frigitt. Det ønsker vi ikke skal skje igjen og vil derfor endre våre rutiner dersom Klif ber oss om det, skriver Statoil.

Med dette som bakteppe, avsluttes dette brevet med ønsket om at brevet trekkes tilbake.

– Statoil ønsker dermed å trekke tilbake brevet som ble sendt den 21.september. Vi planlegger også å ta kontakt med Hanne Marie øren i dag torsdag 27.september eller i morgen fredag 28.september, heter det videre.

Forandrer ikke prinsippene
Men tilbaketrekking av brev fungerer ifølge øren ikke så godt hos offentlige myndigheter, og Klif har ikke tenkt å forandre sine åpenhetsprinsipper.

– Vi er opptatt av åpenhet, og vi forholder oss til offentlighetsloven. Vi kommer heller ikke til å endre noe på våre rutiner rundt dette, sier hun og forklarer at de har klarnet opp saken med Statoil.

– Kort tid etter det siste brevet kom, hadde vi et møte med Statoil, og de har konkludert med at brevet ikke skulle vært sendt. Så for vår del er egentlig denne saken ute av verden, sier øren videre.

Statoil bekrefter brevsendingen, og medgir at dette ikke skulle ha vært gjort.

– Dette brevet skulle aldri vært sendt fra Statoil. Det beror på en misforståelse. Vi ønsker et åpent og korrekt forhold til Klif rundt dette, og nå har vi hatt et oppklaringsmøte. Mer enn dette kommer jeg ikke til å kommentere, informasjonssjef sier Morten Eek i Statoil.

Redaktør reagerer
Bjørn Tore Bjørsvik, redaktør i Petro Media News, skrev den aktuelle artikkelen som Statoil reagerte på. Han mener at Statoil blir mer og mer tilbakeholden med informasjon som de tidligere ga bort villig.

– Jeg har jobbet med oljejournalistikk siden 1996. Den gang kunne denne typen informasjon gis over telefon. Men etter børsnoteringen i 2001, har de hatt en vesentlig endring i sin håndtering av informasjon, sier han.

At Statoil mener dette var en misforståelse fra deres side, tror Bjørsvik har enkelte nyanser i seg.

– Jeg tror misforståelsen er at dette ble sendt som brev, og ble liggende i offentlige postjournaler, sier han videre.

På spørsmål om han tror dette er et tegn på at Statoil kommer til å gi ut mindre informasjon i tiden som kommer, svarer han slik:

– Det som er tydelig, er at Statoil har blitt mer og mer glad i å selv ha kontrollen på hva slags informasjon som skal ut i offentligheten.