Statoil svarte WWF om Arktis

Under denne ukens andre session på ”Arctic Summit” i Oslo, presenterte både Statoil og DNV en rekke av deres synspunkter på mulighetene og utfordringene i Arktis. For enkelte av tilhørerne stod det i frisk kontrast til åpningsrunden av konferansen, der et smeltende Arktis stod på agend

Statoil og DNV hadde samme dag annonsert at de går inn i et arktisk samarbeid, der forbedring og deling av kunnskap var blant det viktigste for at man stegvis skulle kunne nærme seg de mer utfordrende områdene.

All aktivitet har risiko
– Det er tre drivere i Arktis. Mindre is på grunn av global oppvarming, betydelige ressurser og et politisk stabilt klima, sa DNV-sjef Henrik O. Madsen.

– En nøkkel her er å dele kunnskap. Vi skal samarbeide med Statoil, og resultatet fra dette samarbeidet skal vi dele med alle, sa Madsen videre.

Han pekte på viktigheten av å bevege seg inn i de arktiske områdene gradvis.

– Vår beskjed er at man må starte i områder der tilstanden ikke er så veldig forskjellig fra der man opererer i dag. Vi er nødt til å ha en risikobasert approach, sa Madsen, og understreket at ingenting skjer uten risiko.

– All industriell aktivitet inkluderer risiko. Og konsekvenser av ulykker kan være mer alvorlig i arktiske strøk.

– Må endre drivstoff til LNG
Madsen pekte videre på at det finnes muligheter for å gjøre forutsetningene litt bedre.

– Man bør for eksempel endre drivstoff til LNG. Det kunne ha vært en myndighetsholdning. Det som er spørsmålet som myndigheter og aktører bør diskutere, er ”hvor sikkert, er sikkert nok”. For at det skal lykkes i arktiske strøk er det noen ting som må til. Samarbeid, samt en stegvis, risikobasert approach, sa Madsen.

I samme session som DNV, var Statoil representert med sin arktiske sjef, Runi M. Hansen.

– Hvorfor er vi i Arktis, startet Hansen med å spørre.

– Verden trenger energi, og vi er et energiselskap. Energibehovet i fremtiden vil øke, og vi ser et stort potensiale i Arktis. Men vi ser også utfordringer, svarte han på sitt eget spørsmål.

Han var helt klar på at Statoil kjente risikoen i områdene.

– Vi et at dette er sensitive områder. Og industrien er nødt til å møte dette med den høyeste standard. Hvis vi ser på Norge, så startet vi i sør, og beveget oss nordover. Vi kan ikke gå raskere enn teknologien tillater, forklarte Hansen.

Samarbeid
Også han pekte på viktigheten av å samarbeide.

– Samarbeid er nødt til å bli større og bedre enn tidligere. Det må samarbeides mellom selskaper, universiteter, myndigheter og lokalmiljøer. Dette er svært viktig. Om vi skal ha mulighet til å utvikle og benytte oss av disse ressursene, er samarbeid svært viktig, holdt Hansen frem.

Moderator under seansen, politisk redaktør i The Economist, James Astill, henvendte seg til Hansen angående Shtokman, og selskapets uttrekning derfra. Astill lurte på om man ville se mer av samme slag.

– Om det er for dyrt å realisere prosjekter, trekker vi oss ut, svarte Hansen.

Astill pekte videre på at ingen av oljeselskapene de hadde spurt om ville komme på konferansen, ville fortelle om deres approach i Arktis.

– For oss er Arktis long-term. Early access at scale er vår strategi. Se på Alaska, der vi nå har utsatt. Vi har ikke på noe tidspunkt hatt en plan om produksjon før 2025. Poenget er at vi ikke må bore, vi gjør det kun når vi er klare for det. Det er svært viktig for oss å ta dette steg for steg. Vi rusher ikke, forklarte Hansen.

– Leter så lenge det er behov
Etter Statoil og DNVs innlegg, lot ikke reaksjonene vente på seg. Både Bellonas Frederic Hauge, og Nina Jensen i WWF Norge valgte å ta ordet.

– Når skal selskapene ta inn over seg at to tredjedeler av de fossile ressursene må bli liggende i bakken?, spurte Jensen.

– Når det ikke lenger er et behov for energi, slutter vi å lete. Det vi må gjøre er å se på trender og behov. For meg er det vanskelig å si nøyaktig hvordan verden ser ut i 2040 eller 2050. Men med Arktis må vi jobbe long-term. Det er også viktig ikke å glemme at Statoil også jobber svært mye med fornybart, sa Hansen.