Statoil hadde en reservenedskriving på 176 millioner fat fra 2008 til 2009. Nå vil selskapet ta tilbake reservene gjennom tiltak for økt utvinning.

Et oljeselskaps reserver fungerer som en bank; man må bevise at man har oljen og gassen for å skape selskapsverdi.

Forrige ukes nyhet om Statoils Heidrun-felt har fått reservene nedskrevet med 100 millioner fat olje, skal snus. Selskapet utførte forrige uke testing av såkalt smart vann, hvor det injiseres vann med nanopartikler inn i reservoaret. Vannet tvinger oljen ut av reservoaret ved å ekspandere i visse temperaturer.

IKKE FORSVUNNET: Statoil understreker at reservene som er nedskrevet på Heidrun ikke er forsvunnet. (Foto: STATOIL)

Les mer hos vårt søsternettsted Petro.no: Taper milliarder på Heidrun

– Vi testet dette i forrige uke på Heidrun-feltet og smart vann er noe vi ser aktivt på, sier leder for konserninitiativ for økt utvinning hos Statoil, Terje Schmidt.

Nå vurderer selskapet å teste ut teknologien ytterligere på Heidrun-feltet, en mulig måte å få gjenopptatt reserverne som ble nedskrevet.

Forrige uke sa informasjonssjef i Statoil, Gisle Johanson, til Stavanger Aftenblad at Statoil har redusert reservene av olje og gass med 176 millioner fat fra 2008 til 2009.

– Dette skyldes at produksjonene av olje og gass har vært større enn det vi har klart å erstatte med nye funn, kjøp og økt utvinning, sa Johanson.

– Ressursene som er nedskrevet er ikke forsvunnet. De ligger fortsatt i bakken, og ved hjelp av ny teknologi håper vi å få reservene tilbake i banken, sier direktør for undergrunnsteknologi, øystein Håland.

Også Gullfaks skal øke
Statoil er også i gang med et pilotprosjekt på Gullfaks-feltet, hvor de på lignende måte som på Heidrun skal injisere smart vann.

– Dette er et samarbeidsprosjekt med Kina, som startet som forskning. For at vi skal sette i gang forskningsprosjekter må vi ha en aktuell kandidat som vi kan forske opp i mot, og her er det Gullfaks-feltet kommer inn. Prosjektet vil være klart for testing neste sommer, sier direktør for reserver og planer, Gro Aksnes, til Petro.no, og legger til at selskapet håper på å kunne øke Gullfaks-reservene betydelig ved hjelp av det smarte vannet.

OGSå SMART VANN-KANDIDAT: Gullfaks. (Foto: STATOIL / øYVIND HAGEN)

økt utvinning, eller increased oil recovery (IOR), som konsept står høyt på Statoils gjøremålsliste, og selskapet har øremerket 600 millioner kroner til forskning og utvikling av nye metoder å hente hydrokarbonene opp av bakken.

Selskapet regner med å kunne få opp ytterligere 675 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje ved hjelp av økte utvinningsmetoder. I så tilfelle vil ressursene tilsvare et nytt Statfjord-felt.

– Det er ikke nødvendigvis slik at hele IOR- porteføljen vil bli realisert, fordi flere av disse prosjektene er konkurrerende tiltak, sier Schmidt.

300 prosjekter
I dag har Statoil rundt 300 prosjekter i sin portefølje for økt utvinning, og selskapet ser stort behov for teknologiutvikling og kostnadsreduksjon for å realisere flere av prosjektene.

– IOR- prosjektene fanger opp teknologibehovet. De fleste IOR- prosjektene i dag bruker boring og brønnintervensjonsmetoder. Vi må også i gang med oppgraderingen av boreanleggene på flere av installasjonene våre, for å kunne nå nye boremål. En trenger kompresjon for å kunne holde trykket oppe i haleproduksjonen på feltene. Nå ser vi at vi trenger nye teknologier for å komme lenger i IOR- prosjektene våre, sier Gro Aksnes.

Selskapet jobber også aktivt med å få på plass to spesialdesignede riggfartøy som skal kunne utføre brønnintervensjon på mellomdypt vann.

– Industrien har i stor skala levert rigger tilpasset dypt vann de siste årene. Dette har ikke vi behov for, sier øystein Håland.

Les mer hos vårt søsternettsted Petro.no: – Statoils nye rigger

Ved hjelp av de nye spesialtilpassede riggene vil Statoil øke til over 50 operasjoner hver dag, fra dagens 40 til 45.

– Vi har flere verktøy vi bruker for å hente opp mer olje og gass fra feltene våre, men det er viktig at vi supplerer verktøykassen. Sier Terje Schmidt.

Kostnadene må ned
De lett tilgjengelige hydrokarbonene er borte, og selskapet ser behovet for å bli mer kreative i jakten etter nye reserver til banken.

– Vi har satt i gang prosesser for å få opp kreativiteten blant våre ansatte som jobber med økt utvinning. Våre leverandører er også utfordret i å tenke nye metoder. Den industrielle gjennomføringsprosessen må endres, vi trenger mindre skreddersøm. Her kommer fast-track konseptet vårt inn i bildet. Den største utfordringen i dag med IOR er kostnadsbildet. Det må jobbes aktivt for å få kostnadene ned, sier Håland.