Statoils Barents-kampanje fullført

Fredag ble det klart at Statoils siste Barents-brønn i denne omgang, Saturn, var tørr.

Les mer: Ny Barentshav-skuffelse for Statoil

Dermed har Statoil har fullført det omfattende leteprogrammet for 2013-2014 i Barentshavet. Antallet brønner boret i kampanjen utgjør 10 prosent av alle letebrønner som er boret i Barentshavet siden åpningen i 1980.

– Dette er et unikt leteprogram. En forpliktelse av en slik størrelse og kompleksitet krever geologiske, teknologiske og organisatoriske muskler, og den informasjonen som er samlet inn er viktig for den framtidige forståelsen av olje- og gasspotensialet i Barentshavet, sier Irene Rummelhoff, direktør for Statoils letevirksomhet på norsk sokkel.

– Det hevdes at leteprogrammet har hatt begrenset suksess, og det er riktig at vi har gjort færre drivverdige funn enn vi hadde håpet på. Men det er mye jeg er svært fornøyd med: Vi har testet en rekke geologiske letemodeller i uutforskede områder, og vi har økt vår kunnskap betydelig med den store mengden undergrunnsdata vi har samlet inn. Vi har også vist at vi kan bore letebrønner på en sikker og effektiv måte i områdene langt fra land i Barentshavet, sier hun.

Leteprogrammet startet med fem brønner i nærheten av Johan Castberg . Disse brønnene var avgjørende for å avklare oljepotensialet i området og planlegge utviklingen av Johan Castberg-feltet. Oljefunnet i Drivis , påvist gjennom letekampanjen, vil bli utviklet som en del av Johan Castberg-prosjektet.

De tre brønnene som ble boret i Hoop -området i sommer gav viktig informasjon om dette store uutforskede området i Barentshavet. Statoil har fått bekreftet et fungerende petroleumssystem i Hoop, men må arbeide videre for å forstå migrasjonen og hvor oljen har samlet seg.

Hoop-brønnene er de nordligste brønnene som noen gang er boret på norsk sokkel, over 300 kilometer fra land.

Disse brønnene har gitt økt kunnskap om leteboring i nordområdene og hvordan vi løser utfordringer knyttet til logistikk og drift.

– Selv om brønnene ble boret i løpet av sommermånedene da isen var flere hundre kilometer unna, fikk vi viktig erfaring gjennom utarbeiding av en risikostyringsplan for is, noe vi vil ta med oss i det videre arbeidet, ikke minst i forbindelse med 23. konsesjonsrunde, skriver Statoil i en melding.

Den siste delen av leteprogrammet gikk ut på å øke forståelsen av petroleumspotensialet i forskjellige områder av Barentshavet: Finnmarksplattformen, Bjørnøyabassenget nord for Johan Castberg og Nordkappbassenget. Statoil testet en rekke nye geologiske letemodeller, og Pingvin-brønnen nordvest for Johan Castberg bekreftet en ny letemodell og påviste hydrokarboner og et reservoar i et nytt og uutforsket område av Barentshavet.

Leteprogrammet totalt sett har vært svært effektivt, spesielt de sju siste brønnene som ble boret av «Transocean Spitsbergen.» Disse brønnene ble boret 40 prosent raskere enn det som er gjennomsnittet for bransjen i Barentshavet, og førte til at selskapet kunne bore to brønner mer enn opprinnelig planlagt.

– Leting i Barentshavet er ikke en sprint, men en maraton. Det krever evne til å tenke langsiktig, vi må ha utholdenhet og sikre systematisk oppbygging av kunnskap. Jeg ser på vårt leteprogram i 2013-2014 som en viktig byggestein for den framtidige letevirksomheten i Barentshavet, sier Rummelhoff.

– Vårt hovedfokus neste år vil være på å analysere de store datamengdene vi har samlet inn, tolke 3D-data fra den felles seismikkinnsamling i Barentshavet sørøst, og beslutte veien videre i Barentshavet. Vi kommer også til å jobbe hardt for å levere en sterk søknad i 23. konsesjonsrunde, avslutter hun.