KOMMENTAR: Oljeindustrien er Norges viktigste. Ser man på hva den får over stats- budsjettet, kan det se ut som regjeringen ikke har skjønt dette. Skuer man da kjøteren på hårene?

Er budsjettet bra eller dårlig for industrien? spør ansvarlig redaktør Bjørn Tore Bjørsvik.

Sett fra oljeindustriens tue, er budsjettet rikt på paradokser og pussigheter: åm-utvalget mener 2,5 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter mer kan produseres fra eksisterende reserver og felt, men da trengs ny teknologi. Budsjettet kutter i bevilgningene til oljeforskning og teknologiutvikling, og unnlater å styrke Petoro som kunne spilt en enda sterkere pådriverrolle på sokkelen.

Midt-østen identifiseres i budsjettet som et av de geografiske satsingsområdene for norsk oljeindustri, samtidig som man avvikler energiråden ved ambassaden i Abu Dhabi. Slik fortsetter det, med små og store selvmotsigelser, og en større plan bak det hele er vanskelig å få øye på. Med første øyekast.

Lyspunkter
Ser man på hele budsjettet under ett, ser det noe annerledes ut.

Nærings- og Handelsdepartementet flagger i budsjettet at de vil videreføre tiltakene for verftsindustrien, den såkalte «Verftspakken,» og videreføre rammene på 120 milliarder kroner under GIEK (Garanti-Instituttet for Eksportkreditt). De skal også satse 182 millioner på maritim forskning. Ingen kan påstå dette ikke er i oljeindustriens interesse.

Utenriksdepartementet (UD) styrker representasjonen ved ambassadene i Brasil, India, Indonesia, Kina og Russland; alle viktige samarbeidspartnere eller interessante markeder for norsk oljeindustri.

Fra Nordsjøen til nordområdene
Norges oljerikdom har sitt utspring i Nordsjøen. Blant faktorene som dras frem når man skal forklare Nordsjøens suksess som olje- og gassprovins, er det noen som går igjen: Politisk stabilitet, god infrastruktur, tilgang på kompetente mennesker, og selvfølgelig; geologi.

(Foto: NASA)

Den viktigste enkeltfaktoren var likevel delelinjeavtale som sikret norsk økonomisk kontroll over områdene der prospektene lå. Med den på plass, hadde man prospektive arealer å tilby oljeselskapene, hvilket ryddet vei for den største infrastrukturbyggingen i Norge i nyere tid- en infrastruktur som var helt avgjørende for det kommende oljeeventyret.

Vi snakker ikke bare verksted- og basefasiliteter, men en hel samfunnsstruktur som gjorde det attraktivt for oljefolket å flytte kompetansen sin hit.

Parallellene til dagens situasjon er flere: I nordområdene har vi geologien, mens en delelinjeavtale er signert og bare en dumagodkjenning unna. Da mangler vi bare politisk stabilitet, god infrastruktur og tilgang på kompetente mennesker. årets statsbudsjett tar grep for å få disse faktorene på plass.

Dekker bordet for oljeindustri i nord
Forsvaret øker bevilgningene og omdisponerer midler for å kunne bruke marinens nye fartøyer med fokus på » økt evne til tilstedeværelse i nord,» samtidig som Kystvaktens samler sin operative ledelse på Sortland, får mer penger og omdisponerer ressurser «for å sikre utnyttelsen av de nye fartøyene og ivareta regjeringens nordområdesatsing.

Brigaden i Nord-Norge styrkes, og samtidig slås det fast at de nye maritime NH90 helikoptrene fortsatt skal ha sin hovedbase på Bardufoss, og «nordområdene vil fortsatt vektlegges med hensyn til flyoperativ aktivitet.» Dette betyr økt suverenitetshevdelse i nord, og dermed politisk stabilitet.

NH90: Et virkemiddel for politisk stabilitet, et gode for industrien. (Foto: NH INDUSTRIES)

Samferdselsdepartementet øker potten for innkjøp av innenlands flyruter med ti prosent fra 2010 til 2011 for å kunne opprettholde dagens tilbud, og viser til økte kostnader på rutene i Nord-Troms og Finnmark som faktorer.

Samtidig sier Nærings- og handelsdepartementet de vil prioritere forskning på marin bioprospektering, reiseliv, maritim virksomhet, romrelatert infrastruktur og mineralnæring; med andre ord andre næringer i nord. Statnett er allerede i gang med arbeidet med å oppruste og bygge ut kraftoverføringsnettet i kjerneområder i Finnmark og Troms. Mer kunne vært gitt og gjort, men til sammen er dette med på å bygge infrastruktur i nord. Da mangler bare folkene og kompetansen.

– Hva er viktigst?
Ifølge UD, vil regjeringen i 2011 bruke 1,2 milliarder på nordområdesatsingen, i tillegg til styrkingen av oljevernberedskap og sjøsikkerhet. Brorparten av dette går til diverse kunnskaps- og forskningsprosjekter. Dermed får man hodene til området.

På kort sikt er årets stasbudsjett lite å rope hurra for i oljenæringen, men hva er egentlig viktigst nå mens investeringsnivået er stabilt og høyt; noen ti-talls millioner til oljeforskning, eller å få på plass infrastrukturen som trengs for en full åpning av Barentshavet?