Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) protesterte og tok topplederne i Det Norske Veritas (DNV) i skole da de onsdag trakk i tvil om deler av handelen med klimakvoter også vil bidra til fattigdomsbekjempelse.

NTB

– Den grønne utviklingsmekanismen i Kyoto-avtalen er robust og vil gi reelle utslippsreduksjoner, men vil ha mindre betydning i fattigdomsbekjempelsen, sa konsernsjef Henrik O. Madsen i Veritas da han onsdag orienterte statsminister Jens Stoltenberg om DNVs rolle med verifikasjon og sertifisering i handelen med utslippskvoter.

Den grønne utviklingsmekanismen, også kalt CDM, tillater i-land og enkeltbedrifter å investere i klimaprosjekter i u-land som har underskrevet Kyoto-protokollen.

Utslippskuttene som oppnås på denne måten kan deretter godskrives i-landets eller bedriftens klimaregnskap i form av utslippskvoter.

Disse kvotene kan selges på det åpne markedet, forutsatt at prosjektene tilfredsstiller internasjonale standarder som er bestemt i Kyotoavtalen.

Tok i skole
Illustrasjonene konserndirektøren tok i bruk viste at han først og fremst tenkte på muligheten for fattigdomsbekjempelse i Afrika. Det totale antall CDM-prosjekter rundt om i verden er i dag godt over 2.000, og DNV er involvert i 970 av disse.

Bare 16 av CDM-prosjektene er i Afrika, og samtlige 16 er heller små prosjekter. Den beskjed størrelsen og det faktum at meklerne tar halvparten av fortjenesten ved prosjektene, svekker vestlige selskapers økonomiske motivasjon for å gå inn i det afrikanske CDM-markedet.

Statsminister Jens Stoltenberg erklærte seg raskt uenig med DNV-sjefenes hovedkonklusjon om fattigdomsbekjempelse, og tok dem i skole om statistikk i de store utviklingslandene.

– Kina og India har til sammen mange ganger så mange fattige som det er innbyggere i Afrika, påpekte statsministeren, som la til at det naturligvis har betydning at millioner av kinesere og indere løftes ut av fattigdommen.

Kina har ifølge DNVs egne opplysninger 307 CDM-prosjekter og India 238.

Teknologioptimisme
DNV er sentral på flere områder i kampen for å kutte klimautslippene, blant annet kvalifiserer og sertifiserer DNV metoder og prosjekter for å redusere utslipp av klimagasser.

DNV-ledelsen kunne onsdag også fortelle statsministeren at selskapet har vært involvert i så godt som alle vindmølleanlegg offshore. Men dette er vindmøller som står på bunnen av grunt vann.

Statsministerens spørsmål til DNV-ledelsen viste at han er sterkt interessert i teknologi for såkalt CO2-fangst, men også i teknologi som vil gjøre det mulig å plassere vindmøller langt til havs.

Men Stoltenbergs spørsmål avslørte også at han har personlige erfaringer som har gjort han mer optimistisk når det gjelder muligheten for utvikling av ny teknologi. Han fortalte selv en historie som illustrerer dette. REC Solar, det norske solcelleselskapet som er en av verdens største, hadde sin forløper i et prosjekt som ble startet i Glomfjord i Nordland, fortalte han.

– Da Finn Kristensen i 1993 nevnte dette solcelleprosjektet der nord for meg, trodde jeg han snakket om et sysselsettingstiltak, fortalte statsminister Jens Stoltenberg.