Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarer mot å møte nye, urovekkende utviklingstrekk i Russland med «kald krigs reflekser».

NTB

I det nye Russland møter Norge ifølge Støre en selvbevisst aktør, en energisupermakt som har nedbetalt sin gjeld, internasjonaliserer sitt næringsliv, moderniserer sitt forsvar og som er aktivt på mange fronter.

Varsom
– Noen ser raskt etter alarmerende trekk i dette bildet. Det mener jeg vi skal være varsomme med. Vårt mål og vår linje må være å trekke Russland med i samarbeid, skape sterkere dynamikk i NATO-Russland-samarbeidet og skape sterkere engasjement med Russland i internasjonale spørsmål som i Midtøsten, sa Støre da han torsdag åpnet det nye nordområdesenteret for næringsliv ved Høgskolen i Bodø.

Mer demokrati
Støre slår fast at det er «mer demokrati og forutsigbarhet i Russland i dag enn for ti, tjue og tretti år siden».
– Men samtidig ser vi trekk i russisk politikk som ikke helt rimer med hva vi forventer av et demokratisk medlem av Europarådet – berettigede spørsmål til respekten for rettsstatens prinsipper, ytringsfrihetens kår, respekten for menneskerettighetene, demokratiets kår – uakseptable hendelser med drap på journalister, sier Støre.

For taus
Høyre-leder Erna Solberg kritiserte onsdag Støre for å være taus og uklar i forhold til å kritisere menneskerettighetsutviklingen i Russland.

– Jeg savner en helhetlig strategi der man både tar hensyn til økonomiske interesser i forholdet til Russland og sier klart fra om menneskerettighetsbrudd. Regjeringens nordområdestrategi problematiserer ikke i det hele tatt de negative utviklingstrekkene i Russland, sier Solberg til NTB i forkant av Høyres Russland-konferanse i Tromsø torsdag.

Hun understreker at det er avgjørende for et norsk næringsliv som ønsker å komme inn i Russland å ha forutsigbare rammebetingelser. I dag er ikke rettssikkerheten god nok.

Ikke skremt
Verken Støre i Bodø eller Solberg i Tromsø vil legge fort stor vekt på den nye militære opprustningen på russisk side der russerne bare i år øker forsvarsbudsjettet med 23 prosent.
– Jeg sier ikke at vi skal bli ekstremt skremt av den russiske opprustningen. Den kommer etter at ressursene i det russiske forsvaret har vært tynt over mange år. Men vi skal være på vakt. Jeg tror ikke på ny kald krig-tilstander, men frykter at dette kan bidra til nye selvpålagte restriksjoner fra Norge og andre NATO-land, sier Solberg.

Dilemma
Hun ser det som et «klart dilemma» i forhold til norsk opinion at den norske pengestøtten til atomopprydding, som til nå summerer seg til 1,2 milliarder kroner, fortsetter til et atskillig rikere Russland.
– Jeg er usikker på hva som blir følgene dersom Norge trekker støtten og ikke lengre presser på. Vil den helt nødvendige oppryddingen fortsette da? Ideelt sett burde selvsagt Russland presses til å ta denne oppryddingen selv, sier Solberg.

I vår interesse
I Bodø slo Jonas Gahr Støre fast at det er uaktuelt å trekke norsk støtte fra disse samarbeidsprosjektene der flere land bidrar og russerne selv yter mest.

– Vår deltakelse er viktig fordi vi bidrar til høyt tempo i oppryddingen, og at oppryddingen til de grader er i direkte norsk interesse, sier Støre.

Han tror imidlertid at denne typen samarbeid blir mindre framtredende i årene som kommer da de utrangerte atomubåtene vil være borte om tre år.