Støre-røret med grenrør inn til kysten av Nord-Norge blir ikke utredet, oggassbasert industri med hundrevis av arbeidsplasser på ilandføringsstedene blir ikke realisert – i denne omgang.

Av Alf R. Jacobsen, Petromagasinet

Denne saken er hentet fra Petromagasinet utgave 4 – 2012.

Det statlige Gassco har i det siste året drevet en intens kampanje for byggingen av et gigantisk gassrør på 42 tommer fra Barentshavet til Haltenbanken med videre tilkobling til prosessanlegget på Kårstø.

På et seminar i Bodø høsten 2011 ga utenriksminister Jonas Gahr Støre sin tilslutning til prosjektet, krydret med tanker om at 10 prosent av gassen skulle ilandføres til utvalgte industristeder på kysten av Troms og Nordland ved hjelp av mindre grenrør.

Et rør på 42 tommer vil ha en kapasitet på 30 milliarder Sm3 naturgass i året. Ti prosent av dette vil utgjøre tre milliarder Sm3, noe som igjen vil gi grunnlag for etablering av ny industri langs kysten med et betydelig antall arbeidsplasser.

Utredes ikke
Etter Støres tale har Gasscos utredninger og presentasjoner med all mulig klarhet drept de industrielle vyene. Gassbasert industri langs kysten av Nord-Norge vil være håpløst ulønnsomt så lenge kundene i Europa er villig til å betale to kroner per kubikkmeter. Unntaket er produksjon av direkteredusert jern, men det ene prosjektet som foreligger – Ironman på Tjeldbergodden – har til nå ikke greid å tiltrekke seg en eneste industriell norsk investor.

Det er en arbeidsgruppe i Statoil som utreder gassrøret for Gassco. Etter det Petromagasinet erfarer står Støres alternativ med grenrør til kysten ikke på utredningsprogrammet.

– Alle de som snakker om tusenvis av nye arbeidsplasser i tilknytning til røret, snakker mot bedre vitende, sier Arvid Jensen i Petro Arctic til Petromagasinet.

– Gassco vil ikke ha gass til industri i Nord-Norge. De vil ha gass til prosessanlegget på Kårstø.

50 milliarder kroner
Gassrøret Nye Polarpipe vil koste om lag 50 milliarder kroner. For å ta en kommersiell beslutning om å bygge et slikt rør vil det antakelig kreves reserver i størrelsesorden 300-500 milliarder Sm3 gass. Problemet for Gassco, som har lovt en investeringsbeslutning i 2016, er at det bare er påvist vel 100 milliarder Sm3 utvinnbar gass i de åpnede områdene av Barentshavet Sør, og få kompetente geologiske miljøer tror at det er mulig å påvise restvolumene innenfor tidsfristen.

De relativt små gassvolumene, som finnes i oljestrukturene blant annet i Skrugard-området, skal dessuten blåses tilbake i reservoarene som trykkstøtte og vil ikke bli tilgjengelig før en gang etter 2030.

De antatt store gassvolumene finnes derfor nord og øst i Barentshavet, men her starter letingen for alvor først i 2015-20 med sannsynlig produksjon i 2030-35, dersom de diplomatiske problemene knyttet til Svalbardsonen og baser på Bjørnøya og Spitsbergen lar seg løse.

Ikke et alternativ til Tog 2
– Det logiske og fornuftige vil være å beslutte gassrøret når de nødvendige reservene er påvist en gang etter 2020, sier Jensen.

– å kjøre fram røret nå som et alternativ til Tog 2 på Melkøya er meningsløst. En kommersiell beslutning om et rør vil ikke kunne tas på mange år. I mellomtiden vil alle ha tapt hvis Tog 2 utsettes – ikke minst Nord-Norge.

Beslutningen om å bygge en ny produksjonslinje på Melkøya LNG (Tog 2) er utsatt en måned. Etter det Petromagasinet erfarer skal styret i Statoil drøfte saken i midten av juni før Snøhvitpartnerne møtes for å ta en endelig avgjørelse en av de første dagene i juli.