Gazproms beslutning om å utvikle Shtokman-feltet alene er ikke noe nederlag. Norske selskaper har fortsatt en sjanse, hevder utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

NTB

Den norske regjeringen har vært tydelig i sin støtte til Statoils og Hydros ønske om å få delta i utviklingen av Shtokman-feltet. Kunngjøringen om at Gazprom heller vil utvikle feltet alene, er likevel ikke noe politisk eller diplomatisk nederlag, fastholder Støre.

– Jeg anser det ikke slik i det hele tatt. Det den norske regjeringen har gjort, er å si at vi støtter kandidaturene til disse selskapene fordi vi mener at de har noe å bidra med, sier Støre.

Han legger til at norsk deltakelse på Shtokman-feltet ville bety «en vesentlig utvidelse av samarbeidet mellom Norge og Russland i nord».

Vil drøfte Shtokman med Lavrov
Utenriksminister Støre bekrefter at utviklingen av Stockman-feltet vil stå på dagsordenen når han møter Russlands utenriksminister Sergej Lavrov om to uker. Samtidig understreker han at russerne selvsagt er i sin fulle rett til å bestemme hvordan Shtokman skal utvikles.

– Det er Russlands valg. Russland må ta de vurderingene de finner riktige for utviklingen av sine energiressurser, og det får vi ta til etterretning, sier utenriksministeren.

At den ferske beslutningen er et slag i fjeset på Statoil og Hydro, legger han imidlertid ikke skjul på.
– Norske selskaper har vært tungt engasjert i å følge et konsept som Gazprom har snakket om de siste årene, og for dem må dette oppleves som en skuffelse, sier Støre.

– Har noe å bidra med
Støre understreker likevel at det er for tidlig å konkludere med at norske selskaper som Statoil og Hydro er utelukket fra det mye omtalte Shtokman-eventyret.

– Det er fortsatt vår mening at Norge, norske selskaper og norsk industri har erfaring og industriell kompetanse som bør kunne være av interesse, men det er opp til selskapene å vurdere om dette er prosjekter de er interessert i å gå videre med, sier Støre.

Han var tirsdag i Brussel for blant annet å delta på et seminar om framtidens muligheter i Barentshavet. Der var også EU-kommisjonens president José Manuel Barroso, som tegnet et glansbilde av Norge som energileverandør til EU. Gazproms beslutning om Shtokman-utviklingen var han derimot forsiktig med å kommentere.

– Vi kommenterer ikke konkrete forretningsbeslutninger, men vi håper de blir tatt på økonomisk og ikke politisk grunnlag, sa Barroso, som likevel la til at han tror «noe norsk teknologi blir nødvendig».

Barroso sa videre at EU-kommisjonen er i ferd med å analysere konsekvensene av Gazproms beslutning, ikke minst meldingen om at gassen fra Shtokman først og fremst skal ledes til Europa.