Kommentar: Når Trond Giske i dag har kalt inn styrelederne i statlig eide og deleide selskaper for å diskutere lederlønninger, ligner dette til forveksling en avledningsmanøver.

Nærings- og handelsminister Trond Giske har sendt ut pressemelding om at han vil diskutere lederlønninger med nevnte styreledere.

Dagens Næringsliv skrev i juli at sjefene i åtte børsnoterte statseide selskaper har tjent nesten 1 milliard kroner siden finanskrisen, og at lønnsøkningen til de 75-80 personene som til enhver tid utgjør konsernledelsen i Statoil, DNB, Yara, Hydro, Telenor, SAS, Kongsberg Gruppen og Cermaq, har vært 2,75 ganger høyere enn den generelle lønnsveksten i samfunnet. Dette fikk leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse til å gå ut i TV2 med krav om at Giske måtte sparke hele hurven.

Seriøsiteten i et slikt krav er det ikke nødvendig å kommentere, det taler for seg selv, men kravet fra ungdomslederen i det marginaliserte regjeringspartiet gir Giske og AP en kjærkommen mulighet til å vise styrke og handlekraft: Regjeringen har vært under adskillig press etter offentliggjøringen av 22. juli-rapporten.

– Moralsk indignasjon er misunnelse med glorie, sa Herbert George Wells. Og hva vekker vel mer moralsk indignasjon enn å høre at noen tjener mer og har fått mer i lønnsøkning enn en selv? Og hva er vel mer egnet til å trekke oppmerksomhet bort fra toppolitikerne som ansetter toppbyråkrater uten etatserfaring, men med tette bindinger til nevnte politikere?