Styrker fornybarbransjen – kan svekke øvrig industri

Regjeringens ”ja” til strømkablene som øker Norges eksportkapasitet med 50 prosent gir grunnlag for økt optimisme i fornybarbransjen. Samtidig har utbyggingen potensielt negative sider. ,- Det gir definitivt grunnlag for et oppsving og øket optimisme i fornybarbransjen, sier Birger Haraldseid, sjef for mulighetsutvikling hos Greater Stavanger, i en kommentar til Petro Media News om regjeringens ”ja” til de nye strømkablene.

– Optimismen er med henblikk på at avskrivingsreglene nå kommer på linje med Sverige. Det vil kunne muliggjøre at det blir tatt investeringsbeslutninger når det gjelder vindparker på land. Kablene har også en effekt for investorenes beslutninger. De vil kunne vite med sikkerhet at den produserte elektrisiteten kan finne et marked, hvor det vil kunne være en pris-oppside, sier Haraldseid.

– Dagens norske marked ser stort sett en nedadgående spiral dersom det ikke kommer kabler, dette på grunn av at produksjonskapasiteten økes uten at forbruket øker.

– en lang vei å gå
Haraldseid er mulighetsorientert av legning, men minner om at en omlegging av norsk industri vil ta tid.

– Det store ”men” -et er når det gjelder i hvilken grad et slikt marked kan erstatte dagens industri, er relatert til i hvilken grad dette skaper nye arbeidsplasser eller kan erstatte arbeidsplasser relatert til olje og gass, sier han.

– Etter min oppfatning har vi en lang vei å gå før vi er inne i verdikjedene for denne typen utstyr og teknologi.

– Tiden løper fra oss

Med årelang erfaring fra olje- og gassindustrien, kombinert med å flere år som Greater Stavangers spydspiss på fornybart-området, er han blant dem i landet som har best oversikt over fornybarbransjen fra et markedsperspektiv. Dermed har han også blant dem som best vet hvor mulighetene for dagens ligger olje- og gassleverandører om de vil inn i fornybart:

– Vi er nærmest å kunne gjøre en forskjell i havvind-segmentet etterhvert som vindparkene der kommer ut på dypere vann og lenger fra land. Men der har vi fortsatt ikke vist tegn til å ville ta en posisjon, sier han.

– Tiden er i ferd med å løpe fra oss, om Norge skal kunne ta en posisjon. Kanskje regjeringen er klar for dette nå!

– Komplisert og sammensatt

Samtidig som de nye strømkablene gir muligheter for fornybar-satsing, har de en potensiell nedside for annen industri.

– Dette er en komplisert og sammensatt problemstilling, sier styreleder og seniorrådgiver i Bedriftskompetanse, Nord-Norges største konsulentselskap, Arvid Jensen. Jensen har i en årrekke vært både kunnskapsleverandør og pådriver i forbindelse med industrialiserings-prosesser i landsdelen, og en hyppig brukt konsulent ved videreutvikling av eksisterende – eller oppstart av ny – virksomhet.

– I utgangspunktet er bedre tilgang til markeder og transportkapasitet positivt, så lenge man ikke roter det til med subsidier. Samtidig reiser det en rekke spørsmål, både fra et klima- og et forretningsperspektiv, sier han.

– Vi vet ikke om denne strømmen eventuelt vil erstatte billig kullkraft i Europa, og slik bidra til en klimagevinst. Vi risikerer at den økte kapasiteten for strømeksport isteden vil bidra til å svekke grunnlaget for miljøvennlig industriproduksjon i Norge. Til tross for at vi har alle ressursene som jernmalm og gass på plass, klarer vi ikke å realisere et DRI-verk i Norge, sier han.

– Siden en økning i eksportkapasiteten for strøm kan gjøre det mer attraktivt å selge strømmen ut heller enn å utnytte den, er jeg redd økningen vil ytterligere svekke mulighetene for å realisere et norsk DRI-verk i framtiden.

DRI er forkortelse for ”direkteredusert jern.” I den prosessen blir oksygen i jernmalmen fjernet ved hjelp av karbonmonoksid og hydrogen – som finnes i naturgass, man bruker altså gass både som energikilde og som råstoff. Et slikt prosjekt er allerede foreslått på Tjeldbergodden , det såkalte Ironman-prosjektet, men har stått på stedet hvil etter at Statoil trakk seg ut i 2011.

– På samme måte er jeg redd det kan svekke andre muligheter for å kombinere norsk kraft til å foredle ressurser fra norsk bergverksindustri innenlands.

– Kan bli konkurrent til norsk gass
En annen mulig negativ effekt av å selge strømmen, er at Norge på den måten bidrar til å svekke markedet for norsk gass.

– Dette er som sagt et komplisert spørsmål. Vi har ingen garanti for at strømmen vi eksporterer vil bidra til utfasing av kullbasert kraft, sier Jensen.

– Faktisk risikerer vi at strøm fra norsk vannkraft bidrar til å fortrenge norsk gass i det europeiske energimarkedet!

Jensens frykt er ikke ubegrunnet. I rapporten ” Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling , ” laget på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet og som ble offentliggjort mandag 13. oktober, slås det fast at fordi europeiske CO2-kvoter som ikke ble brukt grunnet finanskrisen, nå dumpes billig i markedet, kan kull brukes til en svært lav kostnad. Samtidig har høy etterspørsel i blant annet Asia, bidratt til at gassprisene har vært stabilt høye. Dermed er ikke norsk gass konkurransedyktig på pris, viser rapporten.

Ytterligere norsk strøm inn i markedet, vil dermed kunne bidra til ytterligere svekkelse av norsk gass posisjon. Den økte krafteksporten vil også kunne bidra til at europeisk industri får billig strøm som gjør at de kan utkonkurrere norsk industri.

– Satt på spissen kan en si at i dette spørsmålet blir norsk industri taperen, mens det er uvisst hvem som blir vinneren, sier Jensen.