SV kan ha debattert seg fram til de forløsende ord om gasskraftverk på Mongstad. Landsstyret har samlet seg om formuleringer som er veid på gullvekt. Statoil skal bindes til full rensing av CO2, og SV slipper å tape ansikt i en flaggsak.

Av Per Christensen, NTB

Realpolitikken har seiret over symbolpolitikken, og SV styrer vekk fra en kurs som ville ha ført partiet rett ut i elendigheten. At både Sosialistisk Ungdom og hele miljøbevegelsen, samt Aps gasskraftforkjemper Tore Nordtun og Sps olje- og energiminister Odd Roger Enoksen roser vedtaket, viser at SV har utvist solid politisk håndverk.

Ringreven Per Østvold, leder av Transportarbeiderforbundet, fikk ansvaret med å lede komiteen som skulle hamre ut kompromisset mellom de som ville vedtaksfeste rensing fra «dag én», og de som ville ha en mindre bombastisk formulering som SV kunne få med de to regjeringspartnerne på.

Men det var SVs fremste miljøpolitiker, Heidi Sørensen, som for noen uker siden «oppfant» formuleringen som skal redde SV i gasskraftsaken.

Magisk avsnitt
Landsstyret klappet oppglødd over seg selv, da det magiske avsnittet i uttalelsen om gasskraft og rensing ble vedtatt enstemmig. Det nye moteordet i gasskraftmiljøer i og utenfor Stortinget er «parallellitet», SVs oppskrift på hvordan gasskraftverk og renseanlegg skal planlegges, utredes, prosjekteres, og settes i gang samtidig.

«Samtidig» og parallelt” er begreper som til en viss grad åpner for tolkning. Den fleksibiliteten er nok nødvendig både overfor Ap og Sp, men også overfor et skeptisk statsoljeselskap som ifølge SV systematisk overdriver når det gjelder rensekostnader og tiden det tar for å bygge et fullskala renseanlegg.

Men bunnlinjen er at utslippstillatelsen skal inneholde så mange jurdiske og økonomiske forpliktelser for utbygger Statoil, at det ikke skal bli mulig å trenere rensing og gamble på at en ny og mer gassvennlig regjering kommer etter valget i 2009.

Kast nøkkelen
– Vi må stenge døren og kaste nøkkelen. Produksjon og rensing er uløselig knyttet sammen. SV vil at regjeringen skal inngå en avtale som ikke kan reverseres. Vi er garantisten for at det ikke bygges nye gasskraftverk uten rensing i Norge, tordnet Østvold.

Han mener at SV nå har strukket seg så langt at de andre nærmest får ta det som legges på bordet uten å mukke, og gjøre det til regjeringens felles standpunkt i forhandlingene med Statoil.

SV snakket lite om finansiering og teknologi. Partileder Kristin Halvorsen mener at teknologiske nyvinninger ofte skjer underveis i et prosjekt og at dette også ville være tilfellet i oljenasjonen Norge, som allerede har utviklet mange banebrytende løsninger på problemer i Nordsjøen.

Pilotprosjekt
Statoil har et langt mer pessimistisk syn på dette og peker på at rensing i dette omfanget ikke har vært gjort før.

Teknologisk sett er et gasskraftverk hyllevare i forhold til renseanlegget som blir aktuelt på det enorme Mongstad-raffineriet. Renseløsningen innebærer lagring av CO2 i lommer under havbunnen. Utslippene blåses under høyt trykk ned i oljefelt som begynner å gå tomme, for å presse opp de siste oljerester.

Det er dette som med et fint uttrykk kalles verdikjeden for CO2. Både Statoil og Gassnova, Statens senter for miljøvennlig gassteknologi, sier at et renseanlegg ligger mange år fram i tiden, kanskje først i neste stortingsperiode. Et produksjonsanlegg derimot kan stå ferdig om mye kortere tid.

Hva skjer da med parallelliteten til SV? Skal et ferdig gasskraftverk på Mongstad vente kanskje i flere år på et renseanlegg, mens kraftkrisen på Vestlandet tiltar og strømprisene går mot nye høyder? Og hvor stor del av renseregningen skal staten ta?

Spørsmålene er stadig mange, og SV har langt fra svar på alle. Men det har heller ingen andre.