– Det er viktig at vi er enige om at det er trygt å jobbe på Gullfaks. Hvis det motsatte er tilfelle vil jeg selv stenge ned operasjonen, sier sjef for norsk sokkel i Statoil, øystein Michelsen.

TAR SELVKRITIKK: Statoil kunne gitt mer informasjon, sier sjef for norsk sokkel, øystein Michelsen. Foto: MAGNUS V. BIRKENE

Fredag ble det kjent at Statoil har stengt ned 50 brønner på Gullfaksfeltet i Nordsjøen for å sikre riktig diagnose og hindre hendelser utløst av trykkproblemer. 20 av brønnene som ble nedstengt ble stengt på grunn av mistanke om svekkede brønnbarrierer, av disse er 15 vanninjektorer, en gassinjektor og fire oljeprodusenter. Og mens Statoil stengte brønner ante Petroleumstilsynet ingenting (Ptil).

Les også på Petro.no: Stengte ned 50 Gullfaks-brønner

Vi har ikke vært gode nok til å informere. Etter hendelsen med C6-brønnen i mai i fjor har dialogen vært tett med Ptil, men vi ser nå at detaljgraden i møtene med Ptil ikke har vært tilstrekkelig. Det var ikke vår intensjon å ikke informere, sier konserndirektør for undersøkelse og produksjon på norsk sokkel, øystein Michelsen.

Les også: OD: – Gullfaks-grep fornuftige

Kan være stengt lenge
Statoil så seg nødt til å holde et informasjonsmøte i dag, tirsdag, om utviklingen på Gullfaks etter utviklingen som har vært den siste tiden. Høsten 2010 gikk med på grundig analyse av alle brønnene på feltet, og i tillegg til de 20 som ble stengt ned på grunn av mulige svekkelser i brønnbarrierer ble ytterligere 30 stengt ned på grunn av redusert vanninjeksjon. Av disse er en vanninjektor, mens de resterende 29 er produsenter.

Les også på Petro.no: – Vi tar Gullfaks-redsel på alvor

Det er totalt 178 brønner på Gullfaks, hvorav 37 er vann- eller gassinjeksjon. At 17 injeksjonsbrønner og 33 produsenter nå er stengt ned, betyr at det er 20 injeksjonsbrønner og 108 produsenter fremdeles er i operasjon.

Les også på Petro.no: Bellona anmelder Statoil for Gullfaks

– Brønnene er stengt inntil videre, og de kan være stengt over ett år, men vi er ikke bekymret for hvor lenge brønnene er stengt, det er viktigst at vi setter inn de riktige tiltakene, sier leder for boreoperasjonene på Gullfaks, Bjørn Engdal.

– Kan de bli aktuelt å bore nye brønner?

– Det er sammenheng med volum som går ned og volum som kommer opp, og når det når kommer mindre opp, må vi se på muligheten for å potensielt bore nye injektorer. Selve boreoperasjonene vil nok komme på plass igjen når injektorene er åpne igjen. Men nye injektorer vil ikke bli prioritert, forteller Erik Hodneland som er sjef for petroleumsteknologi på Gullfaks.

Les også på Petro.no: Ptil vil ha all Gullfaks-informasjon

Trygg arbeidsplass
Det har kommet frem stadige bekymringsmeldinger om tryggheten på Gullfaks, men Michelsen understreket at det var dialog mellom verneombud og tillitsvalgt på installasjonene, og at det nå skal være sikkert på feltet.

– På bakgrunn av de opplysningene vi har fått fra ledelsen så er vi i dag komfortable med sikkerheten, senest i går var det informasjonssamling ute på plattformen, forteller hovedverneombud på feltet Roy Helgø.

Les også på Petro.no: Gullfakspartner Petoro er bekymret

Statoil skal nå ha lagt et løp sammen med Ptil og Oljedirektoratet om det videre løpet i håndteringen av problemene på Gullfaks.

Les også på Petro.no: Ptil: – Egen borekultur på Gullfaks

Trykkutfordringen på Gullfaks er knyttet til at det allerede er en del naturlig migrasjon av olje i feltet, i tillegg er det gjort omfattende operasjoner med vanninjeksjon, noe som har økt utvinningsgraden til 60 prosent. I forbindelse med dette har det i noen tilfeller blitt ført for mye vann ned i injeksjonsbrønnene, og det har oppstått noe sprekkdannelse i tillegg til den naturlige, hvor vannet har migrert opp i det som kalles Shetlandsformasjonen. Denne er kun åtte meter tykk, og regner som en kappebergart, med lav porøsitet. Den væsken som migrerer igjennom disse sprekkene og videre opp havner i Hordalandsformasjonen. Denne er av Statoil karakterisert som en barriere, og selskapet melder at de har registrert svært liten trykkendring i denne formasjonen som følge av sprekkdannelsen lenger nede.

Statoil understreker at det ikke er lekkasjer på havbunnen.