For første gang siden fusjonen mellom Statoil og Hydro presenterer selskapet resultatene fra over to års hektisk leteaktivitet. Mange av funnene er kommersielle og kan bygges ut. Se hvilke her.

Siden 2007 har Statoil boret 70 brønner på norsk sokkel, og 70 prosent av dem har resultert i funn.

– Dette er et sensasjonelt høyt tall, sier letesjef for feltnær leting i Nordsjøen, Tom Dreyer, til Oilinfo.

Han sammenligner tallet med funnraten i Norge siden 1967, som er under 40 prosent fordelt på alle operatører.

Statoils gode resultater begrunner Dreyer med to faktorer.

– Viktigst var det at vi brukte flere år fra 2000 til 2007 på å bore få brønner og heller bygge opp kompetansen i selskapet. Ved sammenslåingen hadde vi så sikret oss en god del riggkapasitet, og vi fikk så åpnet godteposen med prospekter og satt i gang med leteboringer, sier Dreyer, og påpeker at selskapet sitter på en stor andel av kvalitetsareal på norsk sokkel.

Feltnære funn
Hele tre av fire funnbrønner siden 2007 er i feltnære områder, og Statoil kommer til å gjøre god nytte av de eksisterende installasjonene i Nordsjøen.

Fra 2008 til nå utgjør funnene fra feltnær leting mellom 350 til 450 millioner fat oljeekvivalenter. Det tilsvarer størrelsen på mellomstore felt som Fram og Njord.

– Jeg er optimistisk på at vi vil finne mer ved feltnær leting på kort til mellomlang sikt. Særlig den sørlige og nordlige delen av Nordsjøen, Halten Terrassen og Tampenområdet har vi store forventninger til, sier Dreyer til Oilinfo.

TOM DREYER:Har stor tro på feltnær leting i Nordsjøen. (foto:MAIKEN R

Flere utbygginger
Statoil-sjef Helge Lund har ved flere anledninger uttalt at selskapet har som ambisjon å holde produksjonsnivået på dagens 1,5 mboe per dag. Skal Statoil klare dette er ikke-sanksjonerte prosjekter avgjørende.

– Vi har flere områder hvor vi har gjort en rekke mindre funn og nå vurderer en samlet utbygging, sier Dreyer.

Mulig PUD i 2012
Spesielt spennende er Dagny/Ermintrude i sørlige del av Nordsjøen, som i disse dager er i konseptvalg/evalueringsfase. Dette prosjektet kan få prioritet, og ved årsskiftet bestemmes det om det blir Plan for Utbygging og Drift (PUD) i 2012.

Også Wintershall har planer om å levere PUD for Grosbeak-funnet i 2012. Les mer om Grosbeak her.

Også Vøring bassenget i Norskehavet Luva er et potensielt område for utbygging, hvor Statoil har gjort fire små til mellomstore gassfunn rundt det gamle Luva-funnet.

– Her vil det være snakk om en dypvannsutbygging, og selskapet har opparbeidet stor kompetanse på dette gjennom Ormen Lange- prosjektet, påpeker Dreyer.

Mest aktiv rundt Oseberg
Statoil kunngjorde nylig et funn i Frigg-området, og selskapet har tidligere gjort noen småfunn i området. Til sammen kan disse rettferdiggjøre en utbygging.

OSEBERG:Nærfeltsområdet er mest utforsket ut- forsket de siste to årene. (foto:STATOIL)

Men det nærfeltsområdet som er mest utforsket de siste to årene er Oseberg.

– Her har vi funnet over 200 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter siden 2007. Spesielt Katla-funnet i 2009 har vært lovende med 72 millioner fat. Dette er vedtatt kommersielt og skal trolig settes i produksjon knyttet opp mot de eksisterende installasjonene i Oseberg området, sier Dreyer.

Kunne gått fortere
– Kommer dette som respons på nylig kritikk mot Statoil om at selskapet forskyver utbygginger og ikke tar ansvar for å holde tidsplaner?

– Vi er ikke interessert i å sitte på utbyggingsplanene i en årrekke. Men vi er også avhengige av at leverandørindustrien endrer tankegangen rundt utbygging av felt. De må bli like gode på smarte og effektive måter å hente verdiene opp av bakken, som de er på de store gigantstrukturene som ble brukt på de store funnene. De må tilpasse seg de mange små funnene som blir gjort i dag, som gjerne er knyttet opp mot eksisterende infrastruktur, sier Dreyer.

Statoil ser behov for en større grad av industrialisering av produkter for å maksimere potensialet på norsk sokkel. Skreddersøm tar ofte for lang tid.

Tiden er kritisk
Dagens installasjoner i Nordsjøen har begrenset levetid, og selskapet ser at tiden er en kritisk faktor.

– Vi er avhengige av installasjonene for å kunne produsere de små funnene vi har gjort rundt dem. Men det koster penger å vedlikeholde plattformene, og vi må hele tiden beregne hvorvidt det lønner seg å gjøre dette opp i mot verdien i de nye feltnære funnene. Det er opplagt at vi sitter på betydelige verdier, men tiden er en kritisk faktor, fastslår Dreyer.