Topsidekontraktene kan ende i Norge

Kontraktene for framtididge plattformdekk kan like gjerne ende i Norge som i Asia, viser ny rapport.,Rapporten har Rystad Energy laget for bransjeforeningen Norsk Industri Olje og Gass . Rystad gått gjennom alle kontrakter på plattformdekk (topsides) de siste ti årene og analysert årsaker til at de siste tildelinger av topsidekontrakter har gått til Asia. Konklusjonen er at norske leverandører kan være konkurransedyktige på bygging av plattformdekk fordi de er bedre på leveransesikkerhet, og har kortere gjennomføringstid og lavere oppfølgingskostnader. Dette mer enn oppveier for høyere fabrikasjonskostnader, mer Rystad.

Kombinasjonen av forventet ekstra høy utnyttelsesgrad på verftsiden samt andre spesielle kostnadsdrivende faktorer gjorde at initielle bud fra norske verft senhøsten 2012 lå 50-70 prosent over koreanske verft, men når man nærmet seg ferdig forhandlede tilbud, var forskjellen på rundt 30 prosent.

Nordmenn på pris og budsjett
Analysen viser videre at kostnadsoverskridelser knyttet til selve plattformdekket har vært mer enn fem ganger så stor for utenlandske leverandører versus norske leverandører.

Tilsvarende har tidsoverskridelsene som kan tilskrives selve verftet vært betydelig høyere fra utenlandske verft. I gjennomsnitt ble de 14 måneder forsinket versus norske verft som leverte en måned etter plan.

Rapporten påpeker at asiatiske verft vil kunne ha en læringskurve over tid som reduserer estimert forskjell i overskridelser og forsinkelser. Dette krever blant annet stor grad av ferdigstillelse av engineering før konstruksjon begynner, noe som gir totalt sett lengre gjennomføringstid i Asia sammenlignet med prosjekter gjennomført av norske leverandører.

Produktiviteten på koreanske verft er høy ved bygging uten endringsordrer, men lav i situasjoner med endringsordrer. Dette skyldes blant annet ledelseskultur (åpenhet, toleranse/frykt for feil, improvisasjonsevne), språkutfordringer, distanse til engineering-hus og distanse til underleverandører.

Konsekvenser og utfordringer
Rapporten presiserer at tap av nybyggmiljøer i Norge for bygging og gjennomføring av store topsidekontrakter kan ha alvorlige følger for norsk offshorenæring. Leverandørindustrien mister «lærlingefabrikkene», konseptutviklings- og prosjektgjennomføringskompetanse, får redusert teknologiutvikling i grensesnittet verft/utstyrsleverandører, mindre underleveranser fra norske miljø og økende grad utflagging.

Et annet viktig område som påpekes er at utstyrsleveransene fra Norge raskt vil få større utfordringer med å nå fram i konkurransen om underleveranser til EPC kontraktor (engineering, procurement, construction) når innkjøpsmakten sitter i Korea.

Stort forbedringspotensial
– Rapporten styrker vår oppfatning av at det er fullt mulig for norsk leverandørindustri å vinne kontrakter i framtiden. Men det er også stort forbedringspotensial. Vi må nok bli flinkere til å sette ut deler av engineering og fabrikasjon, sier styreleder i Norsk Industri Olje & Gass og konsernsjef i Aibel, Jan Skogseth.

Ny KonKraft-rapport til høsten
Nå vil rapporten bli brukt i KonKraft, der en arbeidsgruppe ledet av Liv Monica Stubholt fra Kværner skal se på konkurransesituasjonen til norske offshoreverft. I arbeidsgruppen sitter ledende personer fra industrien. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i løpet av høsten.

Deltakere i arbeidsgruppen er:
Liv Monica Stubholt (leder), Kværner
Hans-Christian Gabrielsen, Fellesforbundet
Jørn Eggum, Fellesforbundet
Erling Matland, Aibel
Per Harald Kongelf, Aker Solutions
Odd Strømsnes, Technip
Ivar Brandvold, Fred Olsen Energy
Øivind Bratsberg, Det Norske
Arild Glæserud, ENI
Atle Reinseth, Statoil
Gunnar Myrvang, KonKraft (sekr.)
Knut Weum, KonKraft (sekr.)