Statoils nye teknologiske gjennombrudd er et forsøk på å kutte ned antallet ganger en borestreng må trekkes ut av en brønn. I en verden hvor borekostnadene tar en stadig større andel av feltutviklingspotten betyr det store besparelser.

TROR På TIDSBESPARELSER: Arne Torsvoll i Statoil tror på store tidsbesparelser med SDL-teknologi. (Foto: HENRIK ARNESTAD SALTHE)

TAR MED SEG LINER: Borestrengen tar med seg foringsrøret ned i brønnen mens det bores. (Ill.: STATOIL)

TROR På GJENNOMSLAG I NORGE: Geir Slora i Statoil har tro på at SDL-teknologien kan ha mye å si for norsk sokkel. (Foto: STATOIL)

Teknologien er blitt døpt Steerable Liner Drilling (SLD) av Statoil, og er som navnet tilsier en metode for å styre borestrengen mens foringsrørene henger på borestrengen.

Forebygger innrasing
Foringsrør blir satt ned i en brønn for å hindre at veggene i brønnen raser sammen, særlig i ustabile formasjoner. Tradisjonelt har en måttet trekke opp hele borestrengen og få satt ned en seksjon med foringsrør, eller linere, før en kunne fortsette å bore. I enkelte brønner kan dette gjenta seg flere ganger, og det betyr at borestrengen må dras ut, eller trippe, hver gang en ny seksjon med foringsrør skal settes. Dette er selvfølgelig en tidkrevende prosess, men i disse dager driver Statoil med sine avsluttende tester på Statfjord A før SLD kan tas i bruk på selskapets felt. Det kan bety store innsparinger for Norges største selskap.

– Vi har ikke kommet langt nok til at vi kan si noe om tidsbesparelser ved teknologien, men et lignende prosjekt på land i Texas har påberopt seg tidsbesparelser på 30 prosent, forteller Arne Torsvoll, prosjektleder for boring- og brønnteknologi hos Statoil, til PetroNews.

– Når vi setter ned foringen samtidig som vi borer, slipper vi å la borehullet stå åpent, og minimaliserer faren for kollaps, forteller Geir Slora, direktør for Boring og Brønn i Statoil.

– Det å kunne styre borestrengen samtidig som brønnen får satt inn foringsrør er nytt på verdensbasis, legger han til.

Testet i Oklahoma
Statoil har utviklet teknologien i samarbeid med Baker Hughes, som kom med på laget i forbindelse med utbyggingen av Kristinfeltet. I samarbeid med flere avdelinger i Statoil, blant annet boring og brønn, forskning og utvikling og enkelte av lisensen, har Baker Hughes utviklet teknologien gjennom testing i Oklahoma.

– Vi testet ut 9 5/8 tommers foringsrør på land i Tulsa, Oklahoma. Testen var lovende, og vi fikk luket ut noen tekniske feil fra verktøyet som ble brukt før vi testet med et foringsrør på syv tommer. Erfaringen fra disse testene ble tatt med videre til testen på Brage, sier Arne Torsvoll.

På Brage var det en bunnseksjon på to hundre meter som skulle bores, men borestrengen bar med seg 1.200 meter med foringsrør ned i brønnen.

– Vi fikk virkelig testet kapasiteten med tanke på at vi hadde 1.200 meter rør som hang på borestrengen. Det viste seg også at en skrue løsnet som følge av underdimensjonering. Det hadde vi aldri oppdaget uten den belastningen på borestrengen, sier Torsvoll til PetroNews.

Neste steg: sementering
Selv om man ikke trenger å trekke borestrengen opp igjen for å sette ned foringsrørene, må man fortsatt trekke den opp for å få sementert foringsrørene. Neste steg for teknologien er ifølge Torsvoll å få til en løsning hvor man også kan sementere uten å måtte «trippe ut» borestrengen, og dermed gjøre boreoperasjonen til en entrippsløsning.

Teknologien er mest interessant i forhold til depleterte reservoar der man har lyst å gå gjennom ulike soner, eller i andre sammenhenger hvor formasjonen er ustabil eller trykket er komplisert. Også tidsbesparelsene involvert i metoden gjør at det gjør det spesielt interessant å bruke styrbar foringsrørsboring i modne områder som norsk sokkel.

– Teknologien er en løsning på utfordringene med å bore i soner med redusert trykk, vanskelig skifer- og kullag, og i formasjoner med ulike strømnings- og trykkforhold. Mange felt på norsk sokkel er modne med lave marginer, og vi må operere innenfor et smalt operasjonelt vindu. Liner-boring er en viktig metode som kan hjelpe oss med å bore under slike forhold, sier Geir Slora.

– I modne områder ser en jo at hvert dreneringspunkt leverer mindre og mindre olje. Da må vi jobbe for å redusere tiden som trengs for å få hvert dreneringspunkt på plass, sier Arne Torsvoll til PetroNews.

Det er ikke bare besparelser knyttet til boretiden som er sentralt for Statoil i utviklingen av teknologien.

– I tillegg kan den bidra med å redusere omfanget av unødvendig tapt tid i form av boreproblemer og tekniske sidesteg, sier Slora.

– Vi har et press på kostnadseffektive løsninger, og når en har felt der borekostnadene kanskje utgjør mellom 60 og 70 prosent av kostnadsbildet, kan denne teknologien være et være eller ikke-være for en feltutvikling, sier Arne Torsvoll.

Denne saken er hentet fra vårt magasin PetroNews. Les PetroNews helt gratis i vår digitale magasinvisning. Klikk her!