Bellona-medarbeider Aleksandr Nikitin mener russerne har mistet sin nyvunne ytringsfrihet og er inne i en blindgate.

NTB

President Putin undertrykker den politiske opposisjonen og de demokratiske verdiene, hevder han.

På dagen ti år etter at den russiske Bellona-aktivisten ble sluppet ut av varetekt, siktet for spionasje, var Nikitin klar i sin tale under et foredrag i Fritt Ords lokaler torsdag kveld.

Opposisjonen har ingen kanaler for å gjøre sine standpunkt kjent blant vanlige velgere. Dagens makthavere har monopol på informasjon, sa den tidligere ubåtkapteinen.

Kritikken føyer seg inn i rekken av stadig flere beskyldninger om at Vladimir Putin forsøker å kneble ytringsfriheten i Russland. Russiske myndigheter forbød senest onsdag en planlagt marsj til minne om den drepte journalisten Anna Politkovskaja i Moskva.

Blindvei
– Russland er inne i en blindgate når det gjelder den stadig mer begrensede ytringsfriheten. Men dette kan likevel ikke fortsette. Det er andre partier og også folk rundt president Putin som skjønner at kursen endres, sa Nikitin.

Den tidligere ubåtkapteinen i den russiske marinen satt ti måneder i varetekt etter at det russiske sikkerhetspolitiet FSB siktet ham for spionasje. Nikitin arbeidet da med en Bellona-rapport om atomsikkerheten i den russiske nordflåten. Boris Jeltsin satt med makten i Russland, men blandet seg ikke opp i hva politiet og påtalemyndigheten gjorde. Dersom arrestasjonen hadde skjedd i dag, under det nåværende Putin-styret, tviler Nikitin på at han ville blitt løslatt.

– Den gang var det skarpe skiller mellom politi, rettsvesen og politikerne. Det er det ikke nå og jeg har ingen gode venner i Kreml, smiler Nikitin på spørsmål fra NTB.

Knebler opposisjonen
I foredraget pekte han på at dagens russere ikke lenger kan uttrykke seg fritt som de vil. I teorien er det åpent for alle å si hva de mener, men opposisjonen til dagens makthavere kommer ikke til orde i riksmediene.

Mange steder på den russiske landsbygda har man ikke andre kilder til informasjon enn de som blir styrt fra Moskva. Kritiske røster kommer ikke til overflaten annet enn gjennom små medier eller utenlandsfinansierte radiokanaler. Også internett kontrolleres hevder Nikitin.
– Folk kan selvfølgelig lese hva de vil på internett, men dersom de selv ønsker å skrive og legge ut kritiske synspunkter blir de kontrollert, sier 54-åringen.

Strenge valgregler
Han mener også den nye loven som regulerer etablering av politiske partier er problematisk. De nye reglene krever at partiene må ha minst 50.000 medlemmer og være representert i minst halvparten av regionene før de kan delta i valg.

I dag er det snaut 20 partier i russisk politikk. Uten den nye loven ville det trolig vært nærmere 50. Av dagens partier har alle unntatt to fredet Putin og hans parti og sagt de ikke vil stille noen opposisjonskandidat på fem år.

– De to som er igjen er Det Forente Demokratiske Partiet og kommunistene. De sistnevnte er de Putin frykter mest, sa Nikitin.

Det neste presidentvalget i Russland skal avvikles 9. mars 2008, ifølge lederen for landets valgkommisjon. Ifølge grunnloven må president Vladimir Putin gå av i 2008 idet hans andre periode på fire år går ut. Han har likevel allerede varslet at han fortsatt vil spille en sentral rolle i russisk politikk etter valget.