Et parti med 20 tonn gammelt tungtvann som delvis er borte i svinn og delvis er kjøpt tilbake til Norge, fortsetter å ri Utenriksdepartementet som et lite mareritt – over 45 år etter at det ble solgt til Israel i all hemmelighet.

NTB

Tungtvannet er blitt brukt i Dimonareaktoren, der Israel ifølge den internasjonale ekspertisen har laget sine kjernevåpen siden siste halvdel av 1960-årene.

NRK Brennpunkt har dokumentert, ved hjelp av frigitte UD-dokumenter, at norske myndigheter visste mer enn de til nå har vært villige til å innrømme om de israelske bombeplanene.

Enkelte forskere har i mange år vært klar over at det norske tungtvannet ble solgt til overpris, mot at den hemmelige kjøpekontrakten aldri skulle røpes og mot at Norge aldri skulle kreve noen inspeksjon, slik avtalen gir rett til.

Generalsekretær Amr Moussa i Den arabiske liga krever at Norge rydder opp hvis landet vil bevare troverdighet i internasjonalt fredsarbeid.

– Det er på tide at Norge tar ansvar for det landet gjorde for 50 år siden. Disse dokumentene må legges fram for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) slik at vi får vite hvordan Israel ble i stand til å lage atomvåpen, sier Moussa til NRK.

Nedlåst avtale
Tidligere forsvarsminister og justisminister Jens-Christian Hauge og astrofysikeren Gunnar Randers i selskapet NORATOM var de to mest sentrale aktørene i det omstridte tungtvannssalget til Israel. Men det var utenriksminister Halvard Lange som til slutt ble stående med ansvaret for den selektive norske spredningen av omstridt norsk kjernefysisk materiale.

Avtalen med Israel gjorde det også mulig for NORATOM å få solgt en del annet materiale til Dimona-reaktoren.

– Vi måtte ta med en del skrot på kjøpet, sa israelske eksperter etter at avtalen var i havn.
Den hemmelige tungtvannsavtalen ble liggende godt nedlåst i UD inntil forsker Sverre Lodgaard omtalte den i årboken til det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri i 1979.

Etter en kort debatt ble dokumentene låst ned igjen inntil atomteknikeren Mordechai Vanunu avslørte den israelske bombeproduksjonen i 1986. Dermed var det klart at norsk tungtvann ble brukt i israelsk bombeproduksjon.

Vanunus bombe
Vanunus opplysninger i Sunday Times skapte rystelser i Vest-Europa og ikke minst i Norge og Israel, men i amerikanske medier var det nesten taust.

Avsløringene kom ubeleilig for samarbeidet mellom USA og Israel ettersom den amerikanske Kongressen har gjort et vedtak om å stanse all bistand til land som utvikler atomvåpen i strid med ikkespredningsavtalen. Israel er den største mottakeren av økonomisk og militær hjelp fra USA.

Vanunu er selv blitt et offer for sine egne avsløringer ettersom han ble kidnappet av Mossad og sonet 18 års fengsel. Etter løslatelsen blir han nektet utreise fra Israel. Nå er Vanunu også blitt en hodepine for UD, fordi det er kommet krav om at Norge har en moralsk forpliktelse til å hjelpe ham.

Hvor ubeleilig avsløringen var for Israel er det en viss uenighet om blant ekspertene. Kanskje var det gunstig å få avslørt «bomben i kjelleren», slik at nabolandene forsto alvoret samtidig som israelerne kunne fortsette å fornekte den.

– Jeg håper da at Israel har atombomben, sa Haakon Lie i et intervju med NTB etter Vanunus avsløringer.

– Vi må ikke bli helligere enn paven, sa Gunnar Randers da enkelte stortingsrepresentanter krevde svar på hva det norske tungtvannet ble brukt til.

Israel, Irak og Iran
Tungtvannssalget var viktig, men ikke avgjørende for at Israel kunne introduserte kjernevåpen i det eksplosive Midtøsten. Uten tungtvannet fra Norge ville det ha tatt lengre tid.

De arabiske nabolandene reagerte forskjellig på den nye utfordringen, og Egypts president Anwar Sadat valgte å inngå en fredsavtale med Israel, en avtale som kostet ham livet. Libyas leder Muammar Gaddafi forsøkte å kjøpe atomvåpen over disk i Kina.

Israelerne har som mål å bevare sitt regionale monopol på atomvåpen, men satte fortgang i de irakiske planene om å utvikle kjernevåpen, da de bombet den irakiske reaktoren utenfor Bagdad i 1981. Først 10 år senere, etter den første golfkrigen, ble det irakiske programmet avviklet.

Nå er det Iran som går gjennom den samme terskelstatprosessen, der Israel var for 40 år siden og der irakerne var på slutten av 1980-tallet.

Med tungtvannssalget til Israel er det et spørsmål om Norge «har feid så godt for egen dør» som norske utenriksministere liker å påberope seg når de fremmer ikkespredningsideen i FN og andre internasjonale fora.