EU-formannen Nicolas Sarkozy tviholder på sin tidsplan for gjennomføring av Unionens klimasatsing, tross sterk motstand fra flere EU-land.

NTB

Den franske presidenten nekter å gi opp planen om å få et vedtak om byrdefordelingen av utslippskuttene i desember, til tross for at både Polen og Italia har varslet at de kan legge ned veto mot dette.

– Vi kan ikke stille spørsmål om klimamålene, sa Sarkozy etter en intens middagsdiskusjon om temaet på EU-toppmøtet i Brussel onsdag kveld.

Før middagen kunngjorde EU-stormakten Italia at landet mener finanskrisen koster for mye til at Unionen kan gå videre med sin ambisiøse klimasatsing nå.

Trusler om veto
Den italienske statsminister Silvio Berlusconi sa til pressen at han vil legge ned veto mot opplegget for klimapakken som det franske EU-formannskapet ønsker å få banket igjennom.
– Jeg har kunngjort mine intensjoner om å legge ned et veto. Vårt næringsliv er definitivt ikke i en posisjon nå hvor det vil være mulig å takle kostnadene ved de foreslåtte reguleringene, sa Berlusconi.

Både italiensk industri og fagforeninger er blant dem som har drevet intens lobbyvirksomhet mot innretningen på klimapakken, som de mener vil drive virksomhet ut av Europa og over til land men slakkere utslippskrav.

Også Polen varslet veto med mindre landets kullbaserte økonomi innvilges betydelige unntak fra kuttforslagene
– Det er et vanskelig pokerspill hvor Polen er klar for å legge ned veto hvis det kommer forsøk på å tvinge oss inn i en avtale neste måned. Vi kan ikke være med på det, sa den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski til pressen i Brussel etter at stats- og regjeringssjefene hadde satt seg til møtebordet.

Har hastverk
Men etter middagen ble det klart at EU-landene vil samle seg bak en uttalelse torsdag som fastslår at Rådet skal ta en avgjørelse i desember.

EU har hastverk med å få på plass klimapakken, slik at alt skal komme på plass før de internasjonale klimaforhandlingene i København neste høst.

Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen, som blir vert for København-møtet, slo onsdag kveld fast at tidsplanen vil holde, tross vetotrusler, som han mente var spill for galleriet.
– Jeg har hørt at det skal ha kommet slike uttalelser, men jeg hørte dem ikke rundt bordet, sa Fogh Rasmussen, som har lagt stor prestisje i å få saken igjennom.

Hans svenske kollega Fredrik Reinfeldt, som blir EU-formann neste høst, underslo derimot ikke at det vil bli svært krevende å få på plass pakken innen desember.
– Det vil bli hard, politisk kamp fram mot desember, sa Reinfeldt.

EU-sjefene vedtok allerede i mars 2007 at Unionen skulle redusere sine Co2-utslipp med 20 prosent innen 2020. Samtidig ville EU øke til 30 prosent hvis resten av verden i stor grad forpliktet seg til det samme.

Strid om byrder
Etter at målsettingen ble satt har imidlertid striden stått om byrdefordelingen innad i EU, og om i hvilken grad utsatt industri vil kunne få unntak fra de generelle kuttene.

Foruten kalde føtter i land som Italia og Tyskland, har flere tidligere østblokkland strittet imot forslagene som ligger på bordet.

Sammen med Polen står de baltiske statene, Ungarn, Bulgaria, Romania, Tsjekkia og Slovakia, som har samlet seg om krav om å bli tatt spesielt hensyn til når kostnadene ved kuttene skal summeres.

På den annen side står land som Frankrike, Storbritannia og Sverige, som mener finanskrisen ikke må få overskygge miljøkrisen.