Åsgard: Økt utvinning verdt NOK 5 milliarder

Verdens første anlegg for gasskompresjon på havbunnen har i disse dager vært i drift i et år.

Anlegget på Åsgard har fungert nesten uten stopp eller driftsforstyrrelser, ifølge Statoil.

Det var i september 2015 Statoil og partnere startet opp verdens første anlegg for gasskompresjon på havbunnen på Åsgard-feltet i Norskehavet.

– Kvalitet i alle ledd i prosjektet og nå i driften har bidratt til at havbunnsanlegget har hatt en regularitet gjennom hele sitt første driftsår på opp mot 100 prosent, sier Halvor Engebretsen, produksjonsdirektør for Åsgard.

– Før oppstart gjennomførte vi omfattende testing, utprøving og verifisering av teknologien, og fikk ryddet feil og svakheter av veien før anlegget ble satt på havbunnen. Det har vi allerede fått igjen for i form av stabil og god drift, fortsetter han.

Økt utvinning verdt 5 milliarder kroner

Med den nye, grensesprengende teknologien økes utvinningen fra reservoarene Mikkel og Midgard med 306 millioner fat oljeekvivalenter, noe som tilsvarer et middels stort felt på norsk sokkel, og som forlenger feltenes levetid fram mot 2032.

– Vi har det første året med anlegget i drift økt produksjonen med i overkant av 16 millioner fat oljeekvivalenter. Med dagens priser utgjør dette en merverdi på godt over 5 milliarder norske kroner, sier Engebretsen.

Utvinningsgraden fra Midgard-reservoaret på Åsgard økes fra 67 til 87 prosent, mens den på Mikkel-reservoaret økes fra 59 til 84 prosent.

– Gasskompresjon på havbunnen er et av Statoils mest radikale innovasjonsprosjekter. Teknologien representerer et kvantesprang som kan bidra til betydelige forbedringer i både utvinningsgrad og levetid for en rekke gassfelt, fortsetter produksjonsdirektøren.

Redusert CO2-avtrykk

Teknologien som nå har vært i drift i et år ble modnet fram gjennom mange års kompetanse. I tett samarbeid med leverandører som Aker Solutions, MAN og Technip, har Statoil kvalifisert over 40 nye teknologier.

– Vi har bygd opp testfasiliteter på K-lab, lager- og vedlikeholdskapasitet på Vestbase, og vi har tilgang på skip som kan håndtere installasjon av store havbunnsmoduler. Gjenbruk av denne teknologien gir oss store muligheter både når det gjelder forenkling, effektivisering og mindre CO2-avtrykk på framtidens gasskompresjonsanlegg, forklarer Engebretsen.

Teknologien representer også en signifikant reduksjon i energibruk og CO2-utslipp i et livsløpsregnskap for Åsgard, sammenlignet med en kompresjonsplattform. Denne teknologien representerer et potensiale for ytterligere CO2-reduksjoner gjennom bruk i framtidige subsealøsninger.

(Video: Statoil)