Urolighetene i Nord-Afrika gir varig høy oljepris, mener kommentator Bent Mathisen.

Bent Mathisen er senior markedsanalytiker innenfor oljeservice. Han er autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole og innehar en mastergrad i finans fra University of Wyoming. Han har tidligere blant annet vært redaktør og analytiker i Morningstar og økonomisjef innen kommunal sektor. Han skriver kommentarer for PETROmedia som privatperson.

OPEC vil sørge for å redusere produksjonen så sterkt at vi raskt vil få en høyere oljepris igjen, mener kommentator Bent Mathisen. (Illustrasjon: Shutterstock)

Urolighetene og opptøyene i Nord-Afrika i årets første halvdel har synliggjort for Opec landene at de må ta misnøyen og frustrasjonen i en befolkning som ser lite til oljerikdommen på alvor. Resultatet vil bli en varig høy oljepris.

Resesjon

I første halvdel av året var urolighetene i Nord Afrika og Midt-østen toneangivende for oljeprisutviklingen. Disse urolighetene ser nå ut til å ha avtatt og oljeprisen er ned fra nivåene rundt 115 dollar fatet, selv om hovedgrunnen til oljeprisnedgangen er at fremtidsutsiktene for verdensøkonomien er svært dystre. Flere økonomer tror nå at Hellas ikke klarer å betale renter og avdrag på sine lån og derfor kan gå konkurs. Dette vil gi negative konsekvenser for stater og banker som har lånt penger til Hellas, og problemene vil derfor spre seg til andre land noe som kan føre store deler av den vestlige verden inn i en resesjon.

I et slikt scenario bør de fleste oljeprodusenter være interessert i at oljeprisen ikke er så høy at den kveler veksten i økonomien. Problemet er at dette årets uroligheter i Nord-Afrika har sørget for at det å unngå at en høy oljepris kveler verdensøkonomien ikke nødvendigvis har topp prioritet innenfor OPEC lenger.

Sterk misnøye

Det viktigste ser nå ut til å være å sørge for at ens egen befolkning holder seg i ro og ikke blir fristet til store demonstrasjoner og opprør mot landets ledelse. Oljeavisen Upstream skriver at et land som Saudi Arabia har bestemt seg for å bruke et betydelig antall milliarder dollar på landets fattige innbyggere. Dette i et forsøk på å blidgjøre en befolkning som har sett seg lei på at landets oljerikdom bare tilfaller en liten gruppe mennesker. I Kuwait blir det utdelt gratis mat, mens det i Algeria går rykter om at offentlig ansatte har fått en lønnsøkning på 35%. Disse tiltakene har blitt satt i gang av frykt for at misnøyen skal lede til uroligheter og opptøyer slik vi blant annet har sett i Egypt og Tunisia.

økt break-even pris

Dette fører til at disse landene trenger en høyere oljepris for at budsjettene skal gå i balanse, og det har vært snakk om denne prisen ligger mellom 80 – 100 dollar fatet. Dette er ikke en engangskostnad, men en varig kostnad for å sikre ro og stabilitet i regionen. Derfor vil det være et økt press på Opec-landene om en høyest mulig oljepris slik at budsjettene går i balanse.

Det er lenge siden oljeprisen ble bestemt av marginalkostnaden ved å utvinne et fat olje. Dette betyr selvsagt ikke at vi ikke kan få en kort og dramatisk nedgang i oljeprisen, men den vil bli kort, fordi OPEC, som ved siste finanskrise, vil sørge for å redusere produksjonen så sterkt at vi raskt vil få en høyere oljepris igjen. Slik sett vil en ny resesjon i vesten som følge av gjeldsproblemene og underskuddene i Hellas og andre land, bare få en kortvarig effekt på oljeprisen.

økt forutsigbarhet

For oljebransjen er ikke dette nødvendigvis en dårlig nyhet, snarere tvert i mot. Dette vil føre til et ytterligere investeringspress innenfor leting og produksjon etter olje. Vinnerne blir oljeselskapene som får en høy oljepris og oljeservicenæringen som ser at etterspørselen etter deres tjenester ser ut til å kunne bli mer stabil på et høyt nivå.