Publisert 26. september 2007

President George W. Bush samler verdens CO2-verstinger til klimadugnad i Washington. Temperaturen øker i kampen mot klimaendringene.

Av Lars M. Hjorthol, NTB

Denne uka startet med klimatoppmøte i FN-regi, og avsluttes med klimamøte i Bush-regi. De to møtene illustrerer kampen om hvem som skal bestemme dagsordenen i det internasjonale klimaarbeidet.

Møtet i Washington torsdag og fredag konkurrerer ikke med FN-forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale, forsikrer presidentens talsmenn. Men kritikerne, blant dem europeiske diplomater, tror ikke på Bushs ferske klimaengasjement. De ser hans initiativ som et forsøk på å sparke bein under FN-forhandlingene, og unngå en ny avtale med internasjonalt forpliktende mål om kutt i CO2-utslipp.

President Bush har invitert ledere for 15 land med store CO2-utslipp, samt EU og FN, for å diskutere langsiktige tiltak. Målet er enighet om langsiktige klimatiltak innen utgangen av 2008, det vil si før Bush forlater Det hvite hus.

Frivillige målsettinger og satsing på ny teknologi bør være hjørnesteiner i en slik avtale, mener Bush-administrasjonen.

FN-toppmøte
Samlingen i Washington kommer bare tre dager etter klimatoppmøtet i FN mandag. Der møttes stats- og regjeringssjefer fra over 80 land for å løfte klimaspørsmålene opp på politisk toppnivå. Bush deltok bare på middagen etter møtet.

Målet for toppmøtet var å skape politisk ryggdekning for et gjennombrudd på FNs klimakonferanse på Bali i desember, der diskusjonene om en ny internasjonal klimaavtale skal starte.

Møtet demonstrerte at det er vilje på høyeste nivå til besluttsom handling mot klimaendringene, oppsummerte FNs generalsekretær Ban Ki-moon etter det sjeldne toppmøtet, som han selv hadde tatt initiativet til.

Det er også «vilje til besluttsom handling» blant toppsjefenes velgere, ifølge en fersk BBC-undersøkelse offentliggjort denne uka: Nesten to tredeler av 22.000 spurte i 21 land vil ha raske og omfattende tiltak mot klimaendringer.

Etter Kyoto
Klimakonferansen på den indonesiske ferieøya Bali i desember skal komme fram til et forhandlingsmandat, det vil si en dagsorden for forhandlingene om en ny klimaavtale, til erstatning for Kyotoavtalen når den utløper i 2012.

Forhandlinger om forhandlingsdagsordenen høres ikke veldig pirrende ut. Men dragkampen om hva som skal stå der har allerede pågått lenge, og hardner til.

Skal det være bindende mål, og hvem skal forplikte seg til disse målene? Hvordan skal utviklingslandene omfattes av avtalen? Hvilket ambisjonsnivå skal antydes når det gjelder utslippskutt?

En ny avtale må være ferdig i 2009, senest 2010, for at den skal kunne tre i kraft i 2012. Det er viktig for å unngå et juridisk tomrom mellom Kyotoavtalen og den nye. Et tomrom vil blant annet skape problemer for det raskt voksende markedet for CO2-kvoter.

Vil eller skal?
EU og Norge ønsker en avtale med forpliktende mål om utslippskutt, helst med utgangspunkt i hva som er nødvendig for å unngå en global temperaturstigning på mer enn 2 grader. Det vil kreve at industrilandene kutter sine utslipp med 25 til 40 prosent innen 2020, kombinert med omfattende teknologisk bistand for å redusere utslippsveksten i utviklingsland.

Bush trakk USA fra Kyotoavtalen like etter at han tiltrådte som president i 2001, fordi forpliktende utslippskutt etter hans mening ville skade USAs økonomi. Han var dessuten skeptisk til hele teorien om menneskeskapte klimaendringer.

Etter hvert har også Det hvite hus gitt etter for presset, ikke minst fra USAs egne klimaforskere, og vedgått at det finnes et klimaproblem.

Men Bush nekter fortsatt blankt å ta neste skritt, og godta internasjonale klimaforpliktelser i FN-regi. I stedet lanserer han altså sitt eget initiativ, basert på frivillige målsettinger for hvert enkelt land og samarbeid for å utvikle ny teknologi.

FN-prosessen er tungrodd og treig, fordi alle skal være med. En mindre gruppe land kan få til konkrete resultater raskere.

Men frivillighet kan ikke garantere de utslippskuttene forskerne sier er nødvendig. For å få til det, trengs forpliktende internasjonale avtaler med sanksjonsmuligheter. Om Bush vil være med på det, eller om han vil følge sin egen dagsorden, får vi kanskje se på Bali i desember.

Siste fra forsiden

+

Equinor positive til krav om erstatningskraft – hvis staten tar stor del av regningen

Havtil gransker brann på Statfjord A

Milliardene renner inn – men svakere resultat for Equinor

+

Vår plusser på borekampanjen med enda en letebrønn i Barentshavet

+

Aker BP fremskynder oppstart på Tyrving

+

Planlegger å bore inntil to Eirin-brønner i året

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger