USA forlanger omvalg i Hviterussland, Kreml ber andre land ligge unna og ikke blande seg i nabolandets indre anliggender, mens opposisjonen i Minsk fortviler over manglende oppslutning om protestbevegelsen.

Av Ole L. Nymoen, NTB

Vestlige observatører er ikke i tvil: Aleksandr Lukasjenko styrket sitt grep om makten gjennom manipulasjoner, trakassering av motstandere og regelrett valgfusk. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) hadde 500 valgobservatører på plass og peker på alvorlige overgrep fra myndighetenes side.

– Valget i Hviterussland ble gjennomført i en atmosfære av frykt, heter det i kommentaren fra Det hvite hus i Washington. – Vi står på demokratenes side og er stolte over motet som er vist i kampen for frihet i Hviterussland, sier Scott McClellan, som er pressetalsmann for president George W. Bush.

Og europeerne henger ikke etter i sin fordømmelse av søndagens valg, der det bare få timer etter at valglokalene åpnet var klart at Lukasjenko ville få rundt 82,5 prosent av stemmene. Og det fikk han, noe EU mener skyldes utstrakt bruk av trusler og skremselstaktikk, i tillegg til ren svindel.

Putins dilemma
Russlands president Vladimir Putin og de vel 400 observatørene fra Samveldet av uavhengige stater (SUS) mener valget stort sett gikk riktig for seg. Putin vil holde på Lukasjenko selv om kjemien mellom de to er heller elendig.

Putin er havnet i en klemme fordi han ikke ser noe alternativ til dagens hviterussiske president, samtidig som han vet at støtte til søndagens valgresultat kan sette ham i dårlig lys blant medlemmene av G8-gruppen.
– Russerne frykter at en utfordrer til Lukasjenko vil være mer provestlig enn Kreml setter pris på. Det vil være en alvorlig utfordring for russerne, mener Jevgenij Volk, som leder Moskva-avdelingen til tankesmia Heritage Foundation.

Hviterussland er Kremls eneste gjenværende allierte i Europa, ettersom det meste av det fordums sovjetiske imperium enten er kommet inn i EU og NATO eller banker på døra, slik Ukraina gjør.
Og Putin vet å belønne sin trofaste forbundsfelle ved blant annet å forsyne Hviterussland med subsidiert olje og gass og ellers støtte opp om landets økonomi slik at befolkningen får utbetalt både lønn og pensjoner – til rett tid.

Nasjonal helt
Svært mange hviterussere ser på Lukasjenko som en nasjonal helt, som har berget landet unna de ødeleggende omveltningene som andre tidligere Sovjet-republikker har vært gjennom.
Også talsmenn for opposisjonen mener Lukasjenko nyter stor anseelse ute i befolkningen, og enkelte av hans motstandere går så langt som å si at Lukasjenko trolig ville halt seieren i land i et demokratisk og rettferdig valg.

Lønnsnivået er høyt i Hviterussland sammenlignet med nabolandene, slik at opposisjonsledere som Aleksandr Milinkevitsj ikke vinner fram med en taktikk om å spille på allmenn misnøye.

Når Milinkevitsj og hans støttespillere ikke klarer å mobilisere de store folkemassene i protest mot valget, er det lite annet å gjøre enn å innrømme valgnederlaget, noe som trolig er like rundt hjørnet.
– Jeg tror diktaturets dager er over, selv om vi ikke får oppleve fallet i dag. Jeg kan ikke si med sikkerhet når, men diktatoren står for fall, sa Milinkevitsj til sine tilhengere dagen etter valget.

Avstraffelse
Mens Putin frister med økonomiske godbiter, står USA og EU for en helt annen linje, der sanksjoner er stikkordet. Sanksjonslinjen er ikke utarbeidet i detalj, men USA vil samarbeide med EU i dette spørsmålet.

Hviterussland er allerede isolert i organisasjoner der landet deltar. Det gjelder både i FN og OSSE, men USA vil også straffe Lukasjenko på pungen. Den amerikanske kongressen gir økonomisk støtte til politiske partier og uavhengige organisasjoner i Hviterussland, men har innstilt all bistand til makthaverne i Minsk.

«Tyranniets utpost i Europa», slik USAs utenriksminister Condoleezza Rice omtaler Hviterussland, kan ikke regne med noen form for støtte fra USA verken politisk eller økonomisk.

Og Russlands omdømme innenfor G8-gruppen blir ikke nettopp styrket av den massive støtte som Kreml gir Lukasjenko. En slik støtte får andre G8-medlemmer til å stille spørsmål ved demokratiets stilling også i Russland.