Utelukker ikke flere Castberg-brønner

Statoil kan trenge flere brønner etter Drivis før de bestemmer seg for utbyggingsløsning i Barentshavet.

Statoil meldte i går inn nok en skuffelse i Barentshavet, etter at 7220/4-1 Kramsnø viste seg å kun inneholde gass , ikke olje. Gassfunnet i seg selv er klassifisert som lite.

– Vi anslår mengdene til å ligge på mellom to og fire milliarder kubikkmeter. Hvis man sammenligner med Snøhvit så er jo det på cirka 193 milliarder kubikkmeter. Det viser litt størrelsen på det, og vi kan slå fast at det er et lite gassfunn, sier kommunikasjonssjef for Statoil Drift Nord, Eskil Eriksen, til Petro.no.

Statoil hadde i utgangspunktet allerede valgt en utbyggingsløsning for Castberg, der de så for seg en flyterigg med ilandføring til Veidnes. Etter forrige regnerings endringer i oljeskatten valgte selskapet imidlertid å ta en ny runde med vurderinger før de bestemmer seg. Den pågående borekampanjen rundt Castberg er en vital faktor når avgjørelsen skal tas.

– Vi har jobbet med tre punkter i forhold til Castberg. Det ene er jo å undersøke og få et overblikk over ressurspotensialet i området. Og her har vi stort sett påvist gass når vi har vært på jakt etter olje. Det andre punktet er rammebetingelsene rundt prosjektet , som er utfordrende, og da tenker jeg i forhold til skatt. Den tredje utfordringen går på kostnader både generelt i industrien og selvfølgelig i dette prosjektet, sier Eriksen.

LES OGSÅ:

• Avlyser Veidnes
• Tror ennå på Veidnes-ilandføring

Kan bli FPSO

– Letekampanjene har gitt oss info i forhold til hvilke ressurser som er til stede, rammebetingelsene er en uavklart situasjon. Og så har du kostnadsbiten der vi har jobbet systematisk for å få ned kostnadene. Der har vi gjort fremskritt, men er fremdeles ikke klare til å konkludere. Samtidig har vi også studert det man kaller et lavkostkonsept, som er en FPSO-løsning. All denne informasjonen skal vi nå bearbeide, og gå for et konseptvalg når vi er klare for det.

Selskapet gjør seg nå klar for å bore den siste brønnen i den annonserte borekampanjen, 7220/7-3 Drivis . Det er imidlertid ikke hugd i stein at dette blir den aller siste brønnen før den endelige utbyggingsløsningen for Castberg tas.

– Det er klart at det var de fire første brønnene som ble boret som hadde størst potensial til å påvise betydelige tilleggsressurser. Drivis skal nå gjennomføres, og vi må ned i reservoarene for å se hva som skjuler seg der. Vi har kommunisert at vi har fem brønner i kampanjen, og har nå gjennomført fire av dem. Vi skal ta en fot i bakken for å vurdere om det blir ytterligere brønner utover dette, sier Eriksen.