Kjetil Aasoldsen (36) tar oftere jobben med seg hjem nå enn tidligere. Det hadde kanskje du også gjort, hvis du plutselig fikk ansvar for statens innsats mot felt som Ekofisk, Valhall og Johan Sverdrup.

Hvem Navn: Kjetil Aasoldsen Født: 02.02.1976 Sivilstatus: Kjæreste Bosted: Stavanger Stilling: Direktør i Oljedirektoratet, sørlige Nordsjø

Tekst: Alf Inge Molde, Petromagasinet
Foto: Lars Kristian Aalgaard

Stavanger: – Vår jobb er å være langsiktig, se helheten og å sikre størst mulig verdiskaping. For noen oljeselskap kan et treårsperspektiv være langsiktig. I vår verden kan et 30-årsperspektiv være for kortsiktig, sier Kjetil Aasoldsen, fersk direktør for Nordsjøen sør i Oljedirektoratet. Og 36 år gammel.

Egentlig er han litt satt ut. Spørsmålet hørtes enkelt nok ut i journalistens hode; Hva gjør egentlig en direktør i Oljedirektoratet? Til tross for at han bare har hatt jobben i noen uker, har han nok år på baken fra det statlige forvaltningsorganet til å vite svaret. Han har også vært gjennom et halvannet år langt ledelseskurs myntet på førstegangsledere.

Men hvordan skal man forklare det enkelt? Oljedirektoratet har i overkant av 200 ansatte. Ti av dem tilhører ledelsen. Mellomledernivået fins ikke.

– Det er viktig å forstå at det er teamene av medarbeidere som gjør jobben og tar den daglige oppfølgingen. Ledelsen driver ikke detaljstyring. Vi har en spesiell organisasjonsmåte og flat struktur. Jobben min er å være et kontaktpunkt, der dialog med Olje- og energidepartementet og næringen er blant de viktigste oppgavene, sier Aasoldsen, mens han leter etter en bedre formulering.

– Det handler jo om å vise vei, delegere, ressursstyring og å prioritere riktig, legger han til.

Norges svar på Ruhrområdet
Selv om faren er ingeniør, var det på ingen måte skrevet i stjernene at enebarnet Aasoldsen, som vokste opp i Langesund i Bamble kommune i Telemark, skulle bli en del av direktørkollegiet i Oljedirektoratet. Riktignok hadde noen av barndomskameratene fedre som jobbet i oljeindustrien, men skulle man først sondere hjemmemarkedet var det nok av tradisjonsrike industribedrifter i nabolaget og mange andre interesser som kunne ha lokket ham i en helt annen retning.

– Det er et område med mye prosessindustri, blant annet Hydro Herøya, Rafnes og Norcem. Jeg husker at pappa tok med seg gjester fra Ruhrområdet på båttur i skjærgården, viste dem rundt og fortalte at det de så rundt seg var Norges svar på deres hjemtrakter. Det hadde de vanskelig for å tro, smiler Aasoldsen.

Og det var tilfeldigheter som trakk ham vestover da han nådde studiemoden alder. På videregående oppdaget han at han faktisk likte matematikk, systemene, ordenen og at man kan sette to streker under svaret.

– Verre med nynorskstil
– For meg løsnet det litt på videregående. Jeg har inntrykk av at veldig mange tror det er så vanskelig med realfag, og det har fått et slikt rykte på seg. For meg er det verre å skrive en nynorskstil. Eller bokmål, for den slags skyld, bedyrer Aasoldsen.

I 1997 begynte han på ingeniørutdanning innen kjemiteknikk ved Høgskolen i Bergen. Miljøet beskriver han som befriende, og forsmaken han fikk pirret til ytterligere fordypning.

– Da jeg var ferdig i år 2000, var det dårlige tider i oljebransjen. Jeg husker at det var et par stykker i klassen som fikk jobb, men jeg var uansett innstilt på å ta en mastergrad. Hovedfagsoppgaven var rimelig smal, og dreide seg om datasimulering av hvordan molekyler oppfører seg i forhold til hverandre i forbindelse med såkalte hydrater, som er ismolekyler i en produksjonsstrøm.

– Tidssteget på simuleringen dreide seg om 0,5 x 10-15-dels sekund. Det er et passe kort tidsintervall, sier Aasoldsen, og legger til at det hele settes i perspektiv når man går over i geologiens verden og ser hva de regner som lang og kort tid.

Det var ikke flust med ledige jobber da han leverte inn hovedfagsoppgaven til påske 2003 heller. Fra før hadde han litt erfaring fra en sommerjobb i Bergen Engineering, men da han oppdaget at Oljedirektoratet i Stavanger lyste ut en stilling som inneholdt ordet prosess, kastet han seg rundt.

Troll på maten i seks år
– Jeg ringte om ettermiddagen onsdag før skjærtorsdag, men da var det selvfølgelig ingen på kontoret. Men det gikk bra, jeg fikk tilbud om fast jobb og flyttet til Stavanger. Det angrer jeg ikke på, smiler Aasoldsen.

Siden har han jobbet mye med felt i drift, utbygging av funn og gassforvaltning. Enkeltfeltet som har krevd mest av den ivrige golferens tid, er Troll.

– Jeg har jobbet med videreutviklingen av Troll i seks år. Prosjektet Troll Future Development så på å øke uttaket av gass. Vi i OD utfordret lisensen i forhold til oljen på feltet, sier Aasoldsen.

Saken vakte betydelig oppsikt da Olje- og energidepartementet satte foten ned for Statoil og Troll-partnernes planer høsten 2007. Lisensen jobbet med videreutviklingen av gigantfeltet, og hadde lagt opp til et løp med innlevering av Plan for utbygging og drift (PUD) i januar 2008.
Målet var å øke gassproduksjonen fra feltet, uten at det skulle gå ut over framtidig oljeproduksjon. Samtidig ledet Gassco arbeidet med å utrede mulighetene for et nytt gassrør til Belgia, Nederland og Storbritannia kalt Gas Network Expansion, basert på økt Troll-produksjon.

Beregninger fra Oljedirektoratet påviste imidlertid at det ikke var mulig å hente ut mer gass uten at det gikk ut over framtidig oljeproduksjon. Hele 600 millioner fat olje kunne ha blitt liggende igjen i bakken om Statoil og partnerne tappet reservoarene for så store mengder gass som det ble lagt opp til.

Rett tiltak til rett tid
– Det er kanskje noe av det som er mest spennende med å jobbe i Oljedirektoratet. Jeg hadde ikke jobbet lenge før jeg fikk være med på store prosesser, og som rådgiver for Olje- og energidepartementet jobber vi tett på og utfordrer oljeselskapene på de store spørsmålene. Det hadde jeg ikke fått anledning til om jeg hadde jobbet andre steder.

– For det handler om å gjøre de rette tiltakene til rett tid. Det kan være utfordrende, spesielt å gå inn i felt som er i full produksjon og gjøre store investeringer såpass tidlig at det fremdeles er ressurser nok til å forsvare det økonomisk. Går man inn for sent, er det ikke alltid lønnsomt nok. Det er krevende, erkjenner Aasoldsen.

Men det finnes mange eksempler på gode prosjekter sør i Nordsjøen. På Ekofisk og Eldfisk investeres til sammen 65 milliarder kroner i videreutvikling av feltene og økt produksjon, og litt lenger sør gjør BP lignende grep på Valhall, Hod og Ula.

– Et av spørsmålene vi jobber med nå er Tor-feltet, hvor man skal gjøre et konseptvalg for videreutvikling i løpet av året».
Vil ha ny teknologi på Sverdrup?I den andre enden av skalaen finner man det nye gigantfeltet Johan Sverdrup, et felt som gjerne skal produsere i 40 til 50 år.

– Endelig har vi fått et nytt stort oljefunn. Det skjedde noe med hele stemningen i industrien i fjor, da det ble kjent at Aldous Major og Avaldsnes var en gigant og Skrugard ble påvist i Barentshavet. Til og med tante Oddrun fra Langesund var på telefonen for å gratulere med oljefunnene, smiler Aasoldsen.

– Vår oppgave er å sikre en optimal dreneringsstrategi og maksimal verdiskaping for samfunnet. Samtidig håper vi at funnet kan være med på å løfte fram ny teknologi som også kan være til nytte på andre felt.

Hvordan jobber dere konkret med Johan Sverdrup i dag?

– Vi har observatørstatus i alle utvinningstillatelser på sokkelen, og kan delta på alle møtene i lisensene. Vi går ofte inn i slike møter, og vurderer der om vi må gjøre eget faglig arbeid. Vi har også egne møter med operatøren og rettighetshaverne. Nå jobber vi med å gjøre en egen vurdering av volumene i funnet og undergrunnen. I tillegg har vi medarbeidere som følger opp arbeidet med utbyggingsplaner.

Hvor mye vet man egentlig?

– Men det skal fortsatt bores flere brønner, så det skal bli spennende å se hva som skjer. Kanskje har Bente Nyland oppdaterte volumanslag på nyåret? Men det er jo vanskelig, dette her. Sett at du har gjort et nålestikk i Stavanger sentrum. Så stikker du ett nålestikk på Bryne, ett på Sola og ett i Sandnes. Hvor mye vet du egentlig? spør han retorisk.

– Man vet mest om et felt den dagen det stenges ned, heter det. Én ting er sikkert: Ingenting blir helt som man hadde planlagt.

Tenker du på Yme nå?

– Oljedirektoratet anbefalte utbyggingsplanen for Yme. Planen var god, den. Nå følger vi utviklingen tett.

Aasoldsen legger ikke skjul på at det har vært noen lange dager etter at han tok over etter forgjengeren Kalmar Ildstad 1. mars.

– Jeg tar med meg mer hjem nå enn jeg gjorde for to måneder siden. Men jeg er bevisst på å legge det bort innimellom. Den beste avkoblingen finner jeg på rangen. Da har jeg det fint, sier han, og legger til at han er et passe ivrig medlem i Sola Golfklubb. Halvmaraton løper han også. Og står på ski i Alpene én uke i året sammen med vennegjengen.

Tenker du noen gang på at 36 år kanskje er litt vel ungt til å være direktør i Oljedirektoratet, at det er litt for mye ansvar?

– Nei. Jeg har ikke opplevd at det er et problem til nå. Men jeg står uansett ikke alene. Jeg representerer Oljedirektoratet, ikke meg selv. Vi har vår rolle å spille.

Artikkelen er hentet fra Petromagasinet utgave 3, 2012. Likte du det du leste? Klikk her!