Valemon-dekket er på plass

Publisert 28. juli 2014

I dag ble Valemon-dekket løftet på plass på stålunderstellet i Nordsjøen., Mandag 28. juli ble Valemon-dekket løftet på plass på stålunderstellet på Valemon -feltet i Nordsjøen. Dekket er bygget av Samsung Heavy Industries, og er det første plattformdekket Statoil bygger i Sør-Korea.

Det seilte fra verftet 15. juni i år, og etter en snartur innom Åmøyfjorden ved Stavanger lørdag dro det til feltet. Transporten til Norge tok 40 døgn.

– Dette er en av de største milepælene i prosjektet, den aller største er selvsagt oppstarten mot slutten av året, sier Bjørn Laastad, direktør for Valemon feltutvikling i en pressemelding.

Løftevær

Løftet av det 9 750 tonn tunge dekket tok to timer, og løftet skjedde noe tidligere enn først antatt.

Det har vært godt vær i Nordsjøen i sommer, noe som gjør at tungløftefartøyet «Saipem 7000» lå godt an i løypa og var klar til å løfte dekket straks det kom til Norge. Godt vær var det også da løftefartøyet og Valemon-dekket kom til feltet.

– Vi har hatt tilnærmet perfekte løfteforhold, sier Viktor Nilsen-Nygaard, transport- og installasjonsleder for Valemon, fra løftefartøyet.

Etter at plattformdekket var løftet på plass, fulgte innløftet av flammetårnet.

Presisjonsarbeid

Løftene har vært planlagt i mer enn to år, og det er ifølge Statoil gjennomført meget grundige sikkerhetsvurderinger for alle faser av løfteoperasjonen. Fram til midten av juni forboret riggen «West Elara» produksjonsbrønner gjennom stålunderstellet på feltet, nå har riggen trukket inn boretårnet mens løftet pågår. Under innløftet er avstanden mellom dekket og riggen bare fem meter.

Brønnoperasjonene starter opp igjen i midten av oktober og planen er å ha tre brønner i drift når feltet starter produksjonen mot slutten av året, men riggen er da langt fra ferdig med sin del av jobben. Planen er å bore på feltet til 2017.

Oppkobling

I månedene som kommer skal alt ferdigstilles på feltet. Brønner skal kobles sammen med produksjonsanlegget om bord, sjøvannspumper skal settes inn og strøm, vann og rørledninger skal kobles til.

Valemon skal få strøm fra Kvitebjørn og kabelen ligger klar på havbunnen. Det gjør også rørledningene som skal frakte gass og kondensat til henholdsvis Heimdal og Kvitebjørn .

– Det gjenstår en del arbeid før vi er klar til produksjonsstart, men vi er godt i rute, sier Laastad.

For å huse alle som skal jobbe med ferdigstillingen og oppkoblingen har Statoil leid inn et flotell.

LES OGSÅ: Floatel Superior til Valemon

Dermed har prosjektet en sengekapasitet på om lag 400 plasser, og så mange vil også være i havet – i alle fall i den mest hektiske perioden. Men det er en ting man ikke kan planlegge, og det er været.

– Om vi får for mye dårlig vær må flotellet kobles fra i perioder. Dårlig vær skaper også problemer for helikoptertrafikken og kan forsinke ferdigstillingsarbeidet, men så langt har vi hatt værflaks og håper den fortsetter, sier Laastad.

Vinn-vinn

Valemon drar nytte av eksisterende installasjoner og rørledninger for eksport av gass og kondensat.

Gassen fra Valemon skal bli transportert via den eksisterende rørledningen fra Huldra til Heimdal , som er et knutepunkt for transport videre til gassmarkedene i Europa, mens kondensatet skal bli transportert i rørledning til Kvitebjørn for stabilisering og videre transort til Mongstad-raffineriet i Hordaland.

Dette reduserer kostnadene for utbygging av Valemon , og gir Heimdal og Kvitebjørn nye arbeidsoppgaver. På Heimdal er det foretatt en større oppgradering noe som gir vesentlig forlenget levetid for plattformen.

I Statoil-videoen nedenfor ser du Valemon-dekket ankomme via Åmøyfjorden.

Siste fra forsiden

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

+

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Bygger ut Bestla for 6,3 milliarder

+

Terminerer kontrakten for Blackford Dolphin – sender riggen til India

Åtte selskaper har søkt om areal for CO2-lagring

Aker Solutions sikrer milliardkontrakt på Mongstad

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger