Publisert 4. februar 2000

Statoil håper å starte Valemon-utbyggingen til sommeren. Men usikkerheten er stor.

Dersom partnerne i Valemon-prosjektet beslutter å investere de 22 milliardene, kommer kontrakten for understellet på plattformen til å deles ut fortløpende. Til sammenligning har det nylig besluttede Gudrun-prosjektet et investeringsanslag på 21 milliarder kroner. Kontrakten for understellet på Gudrun ble tildelt Aker Verdal, med en kontraktverdi på rundt en halv milliard kroner.
Nå kan flere sårt trengte oppdrag komme i hendene på oppdragsfattige norske verft.

Oljedirektoratet (OD) har også gitt uttrykk for at de håper på en Valemon-PUD i år, ettersom utbyggingsplanene har gått sent .

I KLYNGEN:Valemon vil ligge mellom Kvitebjørn og Gullfaks
Sør, og skal bygges ut med en brønnhodeplattform med
enkel separasjonsprosess. (Illustrasjon:STATOIL)

– Vi kommer til å ta en investeringsbeslutning i juni i år. Planen for utbygging er ikke endelig på plass, og det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til prosjektet, sier prosjektleder for Valemon, Jarle Ravnøy, til Oilinfo.

Marginalt felt
Valemon er klassifisert som et marginalt felt, og har stor usikkerhet rundt volumanslagene. Ifølge Ravnøy er dagens estimat på rundt 30 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass. Oljedirektoratets (OD) tall viser et anslag på 45 millioner fat olje, 39 milliarder Sm3 gass og 1,89 millioner tonn NGL (natural gas liquids).

Ifølge Statoils forslag til program for konsekvensutredning fra i fjor, skal det investeres 22 milliarder norske 2009-kroner i Valemon-prosjektet. Dette estimatet inkluderer kostnader tilknyttet leie av rigg og boring.

Ubemannet plattform
Feltet ligger mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør i PL 193/050, og har en vanndybde på 135 meter. Ifølge konsekvensutredningen er feltet anbefalt utbygget med en brønnhodeplattform med enkel separasjonsprosess.

I januar i år under Feltutviklingskonferansen i Bergen sa prosjektleder for anlegg på Valemon, Ivar Mikal Stapnes, at plattformen vil være ubemannet etter boreoperasjoner, og styres fra Kvitebjørn-plattformen eller fra land.

KAN GJENBRUKES: Partnere på Valemon vurderer å gjenbruke
dekket fra Huldra-plattformen (bildet). Det vil i så fall være
første gangen det blir gjort på norsk sokkel. (Foto: MARKUS
JOHANSON BITMAP/STATOIL).

Mulig gjenbruk av Huldra
Statoil vurderer også å gjenbruke dekket fra Huldra-plattformen på Valemon-utbyggingen
. Dette vil i så fall være første gangen det blir gjort på norsk sokkel.

– Huldra har kun brukt elleve av sine 20 års levetid. Hun passer veldig godt for Valemon, og det er sjelden man ser noe slikt, sa Stapnes.

Kraft fra Kvitebjørn
Eksport av rikgass vil gå til Heimdal-plattformen via Huldra-Heimdal-rørledningen, mens kondensatet skal eksporteres til Kvitebjørnplattformen. Utbyggingsløsningen er basert på kraft fra Kvitebjørn via kabel.

Det er også avsatt plass til en framtidig kompresjonsmodul på dekk. Kompresjonsmodulen har et kraftbehov på rundt 11 MW, og vil enten forsynes med kraft fra en egen gassturbin eller med elektrisk kraft fra en annen installasjon. Derfor vil Valemon-plattformen designes med fleksibilitet for begge løsninger.

Partnere på Valemon er Statoil (58,5 prosent), Total (5 prosent), Enterprise Oil Norge (6,45 prosent) og Petoro (30 prosent). Lisenshaverne vurderer to alternative planer for utbyggingen av feltet; en faset gjennomføringsplan, og en ikke-faset gjennomføringsplan. Hvilken plan som velges, vil være klart i sommer.

Denne artikkelen er hentet fra nyhetsbrevet Petronews Weekend, som blir sendt ut til 9.000 abonnenter hver fredag. Meld deg på gratis her . Petronews Weekend er et samarbeid mellom Petro.no og Oilinfo.no, som begge er en del av mediehuset PETROmedia as.

Siste fra forsiden

+

Enabler har spuddet Venus i Barentshavet

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

+

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Bygger ut Bestla for 6,3 milliarder

+

Terminerer kontrakten for Blackford Dolphin – sender riggen til India

Åtte selskaper har søkt om areal for CO2-lagring

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger