Av Øyvind Midttun
Stavanger

Brønner som kollapser, en havbunn som synker og et hemmelighetsfullt reservoar. Helt siden 1967, da boreskipet «Thorshøvdi» påviste de første ikke-kommersielle sporene av olje, har Valhall gitt oljejegerne solid motstand.

Det har nok vært et slit. Men et verdifullt et. Så innbringende at operatørselskapet BP og partnerne nå pøser milliarder inn i nybygg og oppgraderinger for å gi den gamle traveren et langt liv videre.

I over 40 nye år skal den gamle grinebiteren få lov å holde koken.

Ti prosent
Da Valhall ble satt i produksjon i 1982 var målet å nå en utvinningsgrad på drøye ti prosent. Det var alt man kunne forvente, mente Amoco og de andre utbyggerne. Det var ikke sandstein reservoarene bestod av, det var kritt, en porøs bergart som fikk brønner til å kollapse og som gjerne ble med brønnstrømmen opp på dekk om den fikk anledning.

I et par tiår skulle det surre og gå der ute. Lenge nok, det. Men så var det altså slutt.

Trodde de.

For Valhall lever fortsatt i beste velgående. Ny teknologi, både for brønnboring, reservoarstyring, og seismikk, og ikke minst bedre metoder for økt utvinning har nemlig sørget for å fravriste Valhall langt mer olje enn noen trodde var mulig. Gjentatte ganger har eierne av feltet oppjustert både utvinningsgrad og utvinnbart volum.

Mot slutten av 1990-tallet mente geologene og reservoaringeniørene i nyfusjonerte BP Amoco det var mulig å nå en utvinningsgrad på over 40 prosent. Også det var feil.

I dag har fagfolkene visjoner om en utvinningsgrad på opp mot 70 prosent.

Innsynking
Havbunnen synker under Valhall, en skjebne det deler med nabofeltet Ekofisk. Kort forklart blir reservoarene sammenklemt når oljen dreneres og trykket faller. Resultatet er at innretningene på feltet får mindre og mindre klaring til havet. På Valhall snart seks meter siden produksjonsstart. Ikke så farlig en sommerdag, kanskje, men når vinterstormene pisker Nordsjøen i kok er det mindre moro. De siste årene har BP flere ganger stengt produksjonen og evakuert mannskapet på grunn av høye bølger.

Et nytt feltsenter – en kombinert bolig- og prosessinnretning – skal gi kontroll over situasjonen og gjøre feltet i stand til å fortsette produksjonen fram til 2049.

– Det nye Valhall blir sikrere og bedre på alle vis. Det er stor forskjell på 1970-tallet og 2008 når det gjelder krav, kriterier og design. Det vi bygger nå er et felt for framtiden, et felt som kommer til leve lenger enn mange av oss som jobber med det nå, sier Ewan Drummond, som leder videreutviklingsprosjektet for BP.

Krevende
Utfordringen er å erstatte gammelt med nytt samtidig som den daglige driften av feltet forstyrres minst mulig.

– Det er krevende operasjoner både med hensyn til engineering og praktisk utførelse, sier Drummond.

Den nye innretningen vil erstatte to av de i alt fem plattformene som står på feltet i dag.

Prosjektet Valhall videreutvikling omfatter også installasjon av nye gangbroer mellom innretningene og elektrifisering av feltet . Dermed går Valhall en CO2-fri framtid i møte (se egen sak).

Arbeidet på feltet kan deles i tre hovedbolker. Installasjon av nye gangbroer (sommeren 2008). Installasjon av understell for det nye feltsenteret, samt installasjon av de to siste gangbroene (2009). Og til slutt installasjon av dekk og moduler (2010).

I september 2010 skal «nye» Valhall være klar til dyst.

– Det er travelt. Men vi er godt i gang. Og uten forsinkelser, sier Drummond.

Plan for utbygging og drift av Valhall videreutvikling ble godkjent av norske myndigheter sommeren 2007. I følge PUD var forventede investeringer i prosjektet 13,6 milliarder 2006-kroner.

Les også: Henter strøm fra land

Valhall-fakta

Valhall-feltet ligger i sørlig del av Nordsjøen, ble påvist i 1975 og satt i produksjon i 1982. Feltet ble opprinnelig designet for en levetid på 25 år.

Består i dag av fem atskilte stålplattformer for henholdsvis bolig, boring, brønnhode, produksjon og vanninjeksjon – bundet sammen med gangbroer. Valhall har i tillegg to ubemannede flankeplattformer, begge om lag seks kilometer fra feltsenteret.

Det nye feltsenteret består av en kombinert produksjons- og boligplattform. Det skal etter planen settes i drift i løpet av 2010 og er designet for en levetid på 40 år.

«Nye» Valhall vil ha følgende prosesskapasitet:

• Oljeproduksjon: 120 000 fat per dag
• Total væskekapasitet (olje og produsert vann): 200 000 fat per dag
• Gassbehandling: 4 millioner standard kubikkmeter per dag

Rettighetshavere:

• BP (28,1 prosent og operatør)
• Hess (28,1 prosent)
• Norske Shell (28,1 prosent)
• Total (15,7 prosent).

Ewan Drummond (Foto: Øyvind Midttun)