Ventil kan forhindre utblåsning

Universitetet i Stavanger og International Research Institute of Stavanger (IRIS) er blant dem som leter.

– Ny forskning derfra tyder på at bedre ventilstyring kan være fremtidens løsning, skriver Forskning.no .

En utblåsning er et resultat av et uoppdaget eller dårlig håndtert brønnspark. Et brønnspark er en uønsket innstrømning av væske eller gass i brønnen under boreoperasjonen.

For å sirkulere ut et brønnspark på en sikker måte, benyttes en ventil på returstrømmen. Ved å justere ventilåpningen kan boremannskapet påvirke trykket i brønnen.

I dag opereres denne ventilen ved at en operatør justerer ventilen manuelt samtidig som han ser på viseren på et trykkmanometer. Dette er en vanskelig oppgave for operatøren, ettersom trykkresponsen i brønnen etter en justering av ventilåpningen kan være veldig forsinket.

Menneskelige feil
Spesielt i stressede situasjoner, som kan oppstå under håndtering av et brønnspark, vil det være økt fare for menneskelige feil.

I sitt doktorgradsarbeid har forsker Liv Almås Carlsen sett på ulike metoder for å automatisere denne prosessen ved bruk av moderne reguleringsteknikk.

– Et datastyrt system kan bruke ulike modeller av prosessen, slik at styringen blir mer nøyaktig, sier Almås Carlsen til Forskning.no.

– Vi må selvsagt vite at systemet fungerer før det tas i bruk. På IRIS har vi nå et prosjekt gående hvor vi gjør praktiske tester.

Fremtidens løsning
Granskninger i forbindelse med Deepwater Horizon viste at et brønnspark fikk pågå i omtrent 45 minutter uten at noen oppdaget det, verken på riggen eller på land. Dette til tross for at dataene indikerte at et brønnspark var på gang.

IRIS forsker også på hvordan man kan oppdage brønnspark automatisk. Fremtidens løsning ligger kanskje i en kombinasjon av dette og Almås Carlsens ventilstyring.
Et automatisert system med disse egenskapene kunne ha oppdaget og håndtert situasjonen på Deepwater Horizon på en bedre måte.

Om ulykken dermed kunne ha vært forhindret, er vanskelig å si i ettertid.

Forskningen som er utført av Almås Carlsen er finansiert gjennom forskningsprosjektet eForce Laboratory for Automated Drilling processes (eLAD) hos IRIS, og er støttet av Norges Forskningsråds PETROMAKS program, i tillegg til oljeselskapene Statoil og ConocoPhillips.

Samarbeidspartnere i forskningsprosjektet er Institutt for energiteknikk (IFE) og Christian Michelsen Research (CMR).