Russlands gassleveranser til Europa går igjen normalt, men representanter for Russland og Ukraina viser ingen tegn til å nærme seg hverandre i gass-striden.

NTB

Representanter for de to tidligere nære allierte skulle møtes tirsdag, men tonen var fortsatt den samme i en strid som har fått klare politiske innslag. Det var ingen signaler om at forhandlinger var kommet i gang.

Etter omfattende protester fra europeisk side skrudde Russland tirsdag gasskranene på fullt gjennom Ukraina. Europeiske land meldte at gassen var tilbake som normalt.

Ukrainsk innrømmelse
Også Ukraina, som mandag hevdet at man ikke hadde rørt gassleveransene til Europa, gjorde tirsdag ettermiddag et stort nummer at gassrørledningene til Europa var igjen åpne.

– Fra dette minutt har vi gjenåpnet forsyningene til Europa for fullt, sa Mykola Goncharuk, styremedlem i det statlige ukrainske olje- og gasselskapet Naftogaz Ukrainy, på en pressekonferanse i Kiev tidlig tirsdag kveld.

Russiske Gazprom sa det fortsatt var risiko for svikt i tilførselen dersom Ukraina fortsatte å stjele gass, en anklage Gazprom også fremmet mandag.

Politisk
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov forsikrer at gasskrigen med Ukraina ikke er politisk betinget, men russiske tjenestemenn sier privat at nettopp dette er tilfelle.

Ukrainerne har nektet den russiske gassgiganten Gazprom å kjøpe seg inn i Ukrainas statseide rørledningsselskap Naftogaz. Russiske industriledere er også den senere tid blitt avskåret fra å delta i privatiseringen av ukrainsk industri.

Dette er tungt å svelge for lederne i Kreml som nå har gått til økonomisk krigføring mot nabolandet, som opp gjennom århundrene har knyttet sterke bånd til russerne.

– Gasskrigen er en blanding av politikk og økonomi, og det er vanskelig å si hvor det ene slutter og det andre begynner. Men begge parter har gode kort på hånden, sier Helge Blakkisrud i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

Fordeler skyld
Russland legger all skyld på Ukraina som avviste et kompromiss i siste sekund, for deretter å stjele gass. Ukraina svarer like avvisende.

– Faktum er at Gazproms tjenestemenn lyver, sier talsmannen for Naftogaz Ukrainy, Eduard Zanyuk. Ukraina sier landet straffes for å ha valgt den vestorienterte Viktor Jusjtsjenko som sin president.

Ukraina la tirsdag fram tall som viser at landets økonomi vil gå tilbake med 5 prosent og inflasjonen stige med 27-30 prosent dersom man fra 2006 må betale den prisen russerne forlanger.

Ukrainas og Moldovas president oppfordret i en felles uttalelse tirsdag EU til å gripe inn og hjelpe til med å få i gang forhandlinger med Russland. Begge land er rammet av Russlands blokade.

EU bekymret
EU er fortsatt «svært bekymret» over gasskonflikten mellom Russland og Ukraina, men avviser foreløpig å tre inn i en meklerrolle.

– Vi er svært bekymret så lenge denne uenigheten mellom Russland og Ukraina fortsetter, sa EUs energikommissær Andris Piebalgs tirsdag. Han la likevel til at han føler seg sikker på at striden vil bli løst.

EUs nye formannskapsland Østerrike har også uttrykt sterk bekymring, men avviser å trå til som mekler i striden.

– Denne konflikten må løses bilateralt, sa Østerrikes økonomiminister Martin Bartenstein tirsdag.

Møte i Brussel
Onsdag morgen møtes EUs gasskoordineringsgruppe i Brussel for å drøfte situasjonen. Det er et teknisk møte som blant annet skal få på bordet tallmateriale fra EU-landene som viser i hvilken grad de er blitt berørt av gasstriden og hvor store lagre av gass de har.

EU-kommisjonen vil foreløpig ikke si noe om hva EU kan gjøre dersom gasstriden fører til nye problemer for EU-land.

– Vi utelukker ingenting, sa Kommisjonens talsmann Johannes Laitenberger, uten å ville utdype det.

Representanter for EU-landene, gassindustrien og forbrukere vil være med på onsdagens møte.