Kinesiske anleggsarbeidere tømte lørdag den siste bøtta med betong i den kontroversielle Tre Kløfter-demningen, verdens største kraftanlegg.

NTB

Avslutningen av det ni år lange anleggsarbeidet ble avsluttet med en enkel seremoni, overført direkte i statlig fjernsyn.

– Jeg kan nå kunngjøre for det kinesiske folk at byggingen av Tre Kløfter-demningen er fullført, sa Li Yongan, direktør for selskapet som har bygd demningen.
Han karakteriserte avslutningen av anleggsarbeidet som et historisk øyeblikk. Et hornorkester spilte Kinas nasjonalsang, og konfetti regnet over anleggsområdet.

Lavmælt
Men seremonien lørdag var beskjeden og lavmælt sammenlignet med markeringen av anleggsstarten i 1997, da både daværende president Jiang Zemin og daværende statsminister Li Peng var til stede.

Den 2.309 meter lange og 185 meter høye betongdemningen over Yangtze-elva skal hindre flommer og produsere elektrisk kraft for energisultne Kina. Gigantprosjektet har blitt kritisert på grunn av konsekvensene for miljøet, og fordi 1,3 millioner mennesker måtte tvangsflyttes fra områder som ble demmet ned.

Selv om selve demningen nå er ferdig, vil det ta minst to år før kraftverket begynner å produsere strøm. De siste generatorene er ennå ikke installert.

Nasjonalsymbol
For kineserne er den over 150 milliarder kroner dyre demningen et symbol på nasjonens makt. Enkelte av innbyggerne i området er likevel klar over at Tre Kløfter-prosjektet i Hubei-provinsen i de midtre delene av landet kan ha sine skyggesider.

– Vi har hørt at det kan bli problemer som har med miljø og geologi å gjøre. Men vi vil ikke få klarhet i hva slags problemer før en gang inn i fremtiden, sier en innbygger som oppgir etternavnet Xie til nyhetsbyrået Reuters.

Miljøvernerne hevder på sin side at vannkvaliteten i Yangtse-elva allerede er blitt dårligere. Bestanden av fisk er gått tilbake, og bunnslam som hoper seg opp inne i demningen for så å slippes ut, skaper erosjon, altså utskraping av elvebunnen, helt nede i Shanghai ved Østkinahavet.

Millionflytting
Regjeringen i Beijing lovet i uken som gikk at folk som må flytte, vil få pengestøtte og annen oppfølging i 20 år framover. Men for mange av de over en million menneskene som allerede har måttet flytte, er dette en mager trøst i sorgen over hjemmene de har mistet og aldri vil få se igjen.

Dai Qing, en aktivist som har kjempet mot Tre Kløfter-demningen, er bitter i sine utfall mot makthaverne i Beijing.
– De måtte gjennomføre dette prosjektet slik at de kunne si til utlendingene at «dette kunne dere aldri ha gjort, men vi kinesere, med vårt kommunistiske system – vi greide det», sier Qing til Reuters.

Cao Guangjing, nestsjef for selskapet som har hatt hovedkontrakten på demningen, er tydelig stolt men likevel lavmælt i sin kommentar. Han har trodd på demningen, helt siden starten og 100 prosent, sier han.