Statoil vil ha verdens største spar-plattform til Luva-feltet i Norskehavet. Mye arbeid gjenstår før prosjektet endelig sanksjoneres, men det ser allerede ut til at feltet vil kreve investeringer på over 30 milliarder kroner.

DYRKER FRAM GASELLE: Knut Gjertsen i Statoil. (Foto: INGER JOHANNE STENBERG)

VERDENS STøRSTE: Slik ser Statoils Luva-løsning ut. (Ill.: STATOIL)

LITE INFRASTRUKTUR: Luva ligger i et lite utviklet område. (Kart: STATOIL)

Luva-feltet ligger i en del av norskehavet uten eksisterende infrastruktur, og består i tillegg til Luva av tilleggsressursene Snefrid og Haklang. Feltet byr på tørr gass med noe kondensat, og Statoil opererer foreløpig med ressursanslag på mellom 250 og 380 millioner fat oljeekvivalenter med gass.

Statoil har sammen med lisenspartnerskapet jobbet i lengre tid med å undersøke ulike utbyggingskonsepter, men har nå eliminert blant annet flytende plattformer og sirkulære FPSO-er som konsept for Luva:

Verdens største
– Nå er planen å bygge ut Luva med en spar-plattform, forteller Knut Gjertsen, leder for tidligfaseutvikling hos Statoil, til Oilinfo.

Han kan avsløre at det ikke blir en hvilken som helst SPAR-plattform, heller.

– Dette blir verdens største spar, sier Gjertsen.

Spar-plattformer består av et sylinderformet skrog med ballast i bunn som gjør at sylinderen står i vannet. I sylinderen går stigerørene opp til dekket på toppen, beskyttet for ytre påvirkning. I tillegg vil «veggene» i sylinderen på Luva ha lagertanker for kondensat. Innretningen vil stikke 160-170 meter ned i havet, tilsvarende ti eksemplarer av Vigelands «Monolitten» oppå hverandre.

Det endelige konseptvalget skal ikke tas før slutten av året, men framover vil man jobbe utelukkende med spar-alternativet.

– Det skal mye til for at det endrer seg nå. I «finalen» så vi på to ulike konsepter, enten en sirkulær FPSO eller en spar. Begge var gode alternativer for Luva, men vi landet på spar fordi den har et veldig godt bevegelsesmønster ved mye sjøgang, og fordi det er et godt utprøvd konsept internasjonalt, sier Gjertsen.

Spar-plattformen på Luva vil bli den første på norsk sokkel, men på verdensbasis finnes det rundt 20 slike plattformer. Den første ble installert i Mexicogolfen i 1996, og de aller fleste spar-konstruksjonene finnes nettopp i Mexicogolfen, på dypt vann.

Bemannet prosess uten el-kabel
Statoil går sammen med lisenspartnerskapet inn for at feltet ikke vil elektrifiseres fra land («det blir for dyrt», sier Gjertsen), ikke være ubemannet («diskutert grundig, men ser for oss Luva som en hub», sier Gjertsen) og at gassen skal prosesseres i et prosessanlegg med en kapasitet på mellom 20 millioner og 25 millioner Sm3 gass per dag («det ser nå mest spennende ut med en løsning rundt 23 millioner», sier Gjertsen). Derfra skal den sendes i et splitter nytt gassrør til Nyhamna som for tiden blir utredet av Gassco. Gassen skal videre eksporteres via Langeled-ledningen til Storbritannia.

Lisensen sikter mot produksjonsstart i 2016. Da vil gassen fra Luva være det eneste som produseres fra plattformen i utgangspunktet. Men, etter noen år vil trolig gassen fra funnet Asterix fases inn som en ren subsea tie-back, forteller Gjertsen:

– Vi regner også området for Luva som prospektivt, og vi fikk alt vi ville ha i forrige lisensrunde i dette området. Produksjonsnivået fra Luva-ressursene vil være veldig høyt i seks til syv år, og deretter vil det falle veldig skarpt. Da trenger vi flere ressurser. Asterix er i denne sammenheng en platåforlenger, sier Gjertsen, og legger til at man jobber med en økonomisk levetid på 25 år for Luva-prosjektet.

Etter det Oilinfo kjenner til skal Aker Solutions og Technip ha blitt kontrakter for forstudier for et spar-konsept på Luva. Technip har vært verdensledende på spar-plattformer, men også gamle Aker Maritime har levert spar-plattformer. Industrikilder opplyser også til Oilinfo at Luva-utbyggingen trolig vil koste over 30 milliarder kroner, og dermed komme opp på prisnivå med halvparten av megaprosjektet Ekofisk Sør og Eldfisk II. Men, det er fortsatt en del detaljer som må på plass før den endelige summen kan regnes ut:

– Gassco jobber intenst med gassrørledningen som skal gå fra Luva, og trolig ta med gass fra blant annet RWE Deas Zidane og Shells Linnorm-felt på veien til Nyhamna. For oss er det en forutsetning at denne utviklingen skjer parallelt med Luva. Kostnadene knyttet til et slikt rør er viktige for Luva-regnestykket, og vi er spent på hvor mye det blir til sammen, sier Gjertsen.

Ingen ku, heller gaselle
Til høsten vil endelig konseptvalg tas for Luva, mens endelig investeringsbeslutning og Plan for utbygging og drift (PUD) vil komme omtrent ett år senere.

– Nå beveger vi oss inn i et nytt område av norsk sokkel, og Luva-prosjektet krever mye kløkt fra alle involverte partner for å sikre en robust lønnsomhet. Luva er på ingen som helst måte en melkeku, men heller en slank gaselle, sier Gjertsen.

Statoil er operatør på Luva med en andel på 75 prosent, mens ExxonMobil har 15 prosent og ConocoPhillips har 10 prosent.