2006 var året da tvilen om menneskeskapte klimaendringer smeltet bort. 2007 kan bli det året vi begynner å gjøre noe med det – kanskje.

NTB

Mange europeiske land har i 2006 opplevd sin varmeste høst siden systematiske temperaturmålinger begynte på 1700-tallet.

Norge er ikke noe unntak. Oslo får trolig sin varmeste desember på over 100 år. På Vestlandet står tidligere nedbørs- og temperaturrekorder for fall.

Hetebølger i USA, ødeleggende flom i Øst-Afrika og en svært aktiv tyfonsesong i Øst-Asia fyller ut bildet av et klima i ulage.

2006 ligger an til å bli det sjette varmeste året siden registreringene tok til for 150 år siden, sier Verdens meteorologiorganisasjon WMO. Dermed føyer året seg inn i en urovekkende rekke: De ti varmeste årene har alle vært i løpet av siste tolv år.

Trenden vil fortsette, mener klimaforskere, som tror 2007 kan overta etter 1998 som det varmeste som er registrert. Årsaken er den varme havstrømmen El Niño i Stillehavet, som vil være aktiv de første månedene av 2007.

Forskeradvarsler
Seriøse forskningsrapporter, den ene mer skremmende enn den andre, har kommet like tett som de unormale værhendelsene. Det store flertallet av verdens klimaforskere er nå enige om at menneskeskapte klimaendringer allerede er i gang, selv om det fortsatt er diskusjon om nøyaktig hvordan de vil slå ut i ulike områder, og hvor raskt de vil komme.

Den grunnleggende enigheten i internasjonale forskningsmiljøer er så stor at det ikke lenger er mulig å bruke vitenskapelig usikkerhet som begrunnelse for ikke å gjøre noe. Selv USAs prestisjetunge nasjonale vitenskapsakademi slår fast at det er solid vitenskapelig grunnlag for å snakke om menneskeskapte klimaendringer.

FNs klimapanel
FNs klimapanel skal i begynnelsen av februar legge fram første del av en ny hovedrapport, som vil sammenfatte den rådende konsensus blant verdens klimaforskere.

Den forrige hovedrapporten ble lagt fram i 2001. Klimapanelet konkluderte da med at klimaendringene var menneskeskapte, og at vi kan forvente en temperaturøkning på mellom 1,4 og 5,8 grader dette hundreåret.

Det er ventet at FNs klimapanel nå vil skjerpe sine advarsler. Flere forskningsrapporter tyder på en sterkere temperaturøkning, og en raskere stigning i havnivået.

Klimapanelet vil blant annet ta for seg virkningen av såkalte selvforsterkende mekanismer. Eksempler på slike mekanismer er at store mengder av klimagassen metan blir frigjort om tundraen i Sibir smelter, og det faktum at hvit is reflekterer mer varme enn åpent hav. Når isdekket i Arktis blir mindre, bidrar dermed det i seg selv til å akselerere oppvarmingen av overflatevannet, som igjen bidrar til at isdekket krymper enda mer, og så videre.

Slike selvforsterkende mekanismer kan føre til at klimaendringene kommer raskere enn man tidligere har trodd. De gjør også klimautviklingen mindre forutsigelig.

Politisk handling?
Politikernes manglende evne til å møte problemene, iallfall gjennom samlet internasjonal innsats, står i sterk kontrast til de stadig klarere forskeradvarslene. FNs årlige klimakonferanse endte også i år uten målbare framskritt. USA, verdens største forurenser, nekter fortsatt å forplikte seg å kutte sine utslipp av CO2 og andre klimagasser. Andre land nøler med å iverksette tiltak som kan svekke deres konkurranseevne overfor USA.

Men det er likevel tegn som tyder på at ord etter hvert resulterer i handling. Både i USA og i andre industriland er det et voksende press nedenfra for å ta klimatrusselen på alvor. Både California og en rekke amerikanske storbyer har vedtatt ambisiøse klimamål. EU varsler skjerpede målsettinger, og tiltak, når EU-kommisjonen i januar skal legge fram sin klima-hvitbok. EUs miljøkommissær Stavros Dimas sier han vil foreslå et kutt i utslippene av klimagasser på 30 prosent innen 2020.

Også den norske regjeringen skal legge fram en ny klimamelding, som ifølge Miljøverndepartementet vil inneholde konkrete planer for mer enn en halvering i utslippene av CO2 og andre klimagasser i løpet av noen tiår.

Da holder det ikke med generelle oppfordringer om å bruke sparedusj. Det vil også folk flest trolig ha forståelse for.