Olje- og energidepartementet vil holde igjen på lederlønningene i Statoil, og ber styret bringe dem i samsvar med statens retningslinjer.

Av: Astri Sivertsen

På gårsdagens generalforsamling i Statoil ba Bjørn Ståle Haavik fra OED om en protokolltilførsel. Statoils største eier vil på flere punkter ha en mindre lukrativ kompensasjon til toppledelsen enn det styret i selskapet har vedtatt.

Staten mener at pensjonsalderen for statoilsjefen ikke bør være lavere enn 65 år, mens styret har vedtatt 62 år. Pensjonsutbetalingene bør etter statens mening ikke overstige 66 prosent av lønn.

Dersom konsernsjefen blir nødt til å gå, bør sluttvederlaget ifølge OED ikke overstige 12 måneders fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden. Her har styret vært mer spandabelt, og bevilget to årslønner utover oppsigelsestiden på seks måneder.

Den samlede variable lønnsbonusen i løpet av ett år skal etter statens mening ikke overstige seks måneders fastlønn. Her har styret vedtatt en årlig bonus som for konsernsjefen kan komme opp i 30 prosent av grunnlønna, mens det for resten av konsernledelsen og stillinger på direktørnivå er satt et tak på 20 prosent.

Styret i Statoil vedtok prinsippene for lederlønningene den 8. november i fjor, mens statens nye retningslinjer for lederlønn ble lagt fram én måned senere.

I protokolltilførselen ber staten det nye styret i StatoilHydro om å gå gjennom lønnspolitikken i selskapet før neste generalforsamling, med sikte på å bringe den i samsvar med statens retningslinjer for lederlønn.

På møtet i går innvendte en av aksjonærene, Dagfinn Karlsen, at etterlønna til sjefene var «stor nok til å brødfø en hel landsby». Han etterlyste logikken i at sjefer skulle få etterlønn i to år, hvis de var så dyktige at de lett kunne få seg jobb etterpå, og leverte en protokolltilførsel der han markerte sin uenighet med styret.