Publisert 4. februar 2000

Mens offshoreindustrien i sør merker at kapitalmarkedet strammer seg til, gjør Sparebank 1 Nord-Norge seg klar for å ta imot den kommende offshoreboomen.

Klare: Nils Roger Simensen og Trygve Holmgren i Sparebanken 1 Nord-Norge er klar til å håndtere finansieringsbehovene til nord-norske leverandører.

– Vi har revidert vår strategi på Næring. Vi håper leverandørindustrien i nord vil vokse, noe som igjen vil skape behov for finansiering; og der skal vi være med, sier Regiondirektør Per Trygve Holmgren.

– Slik vi er kapitalisert er vi både i stand, og interessert i å finansiere leverandørindustrien i Nord-Norge når oppdragene etter hvert kommer, sier han, og understreker at det i første rekke er nord-norske selskap og datterselskap man primært har i kikkerten.

– Den bebudede oppturen i offshore leverandørindustrien passer inn i vår økonomiske situasjon, og marin sektor, som industrien sorterer under i vårt system, er et av de nye områdene vi skal være med i.

Kapitalen finnes
– I utbyggingsfasen på offshoreprosjektene vil de involverte bedriftene måtte ha driftskapital. De må beregne hvor toppene kommer, og så kan vi hjelpe dem med likviditeten, sier Banksjef Bedriftsmarked i Hammerfest, Nils Roger Simensen. Simensen er tidligere daglig leder i inkubatorbedriften ProBarents, og kjenner leverandørindustrien i nord bedre enn de fleste.

– Kapitalen finnes. Spørsmålene er; hva er behovet? Hva er risikoen? Leverandørindustrien er det naturlig å være med. De vil ha kapitalbehov i oppbygningsfasen, noe de i hovedsak må stå for selv. Men når oppdragene kommer og kontraktene signeres, vil leverandørene måtte stille garantier overfor operatører og hovedkontraktører. Særlig innen riggvedlikehold, et område jeg tror vil komme nordover innen tre til fem år, kreves slike garantier. Her kommer vi inn i bildet! Da vil rammene og innholdet i kontraktene påvirke hvorvidt banken er med, sier han, og understreker at man i utgangspunktet er positive.

– Her ønsker banken å være med. Vi er et finanshus i Nord-Norge som har både verktøyene og fundingen på plass. Som landsdelen forøvrig mangler vi erfaring med offshorebransjen, men har gode allierte og ser det som en fordel å være med fra starten. Da kan vi bygge kunnskap samtidig som bransjen utvikler seg, og det er lettere å tilegne seg denne kunnskapen når vi «lærer å gå» sammen med leverandørindustrien.

Er forberedt
– Vi er absolutt forberedt på den kommende utviklingen; vi har knyttet til oss folk som Nils Roger, som har kunnskap om og erfaring fra, bransjen. Videre er SR-Bank i alliansen, en bank som har lang erfaring med offshoreindustrien. I tillegg har vi et investeringsselskap; Sparebanken 1 Nord-Norge Invest AS som kan være med på egenkapitalsiden, og vår Corporate-avdeling som er med og henter inn kapital og tilrettelegger emisjoner, så vi har stor tro på at dette skal gå bra.
– Den regionale industrien, som består av andre og tredjeleverandører, har så langt hatt få oppdrag. Nå blir de med inn i verdikjeden og tilegner seg kunnskap som gjør dem mer konkurransedyktige i neste omgang.

Også større oppgaver, som egenkapitalisering av selskaper, vil banken være istand til å håndtere.
– Ser vi på de nord-norske oljeselskapene, som Front Exploration og North Energy, kommer mye av den opprinnelige kapitalen fra kraftbransjen. I samarbeid mellom nevnte bransje, banker og andre investorer, finnes det en god del midler i markedet. Spørsmålet er om man tør å være med, sier Simensen.

For få nord-norske selskaper
– Det er for få nordnorsk-eide, store bedrifter, og for mange filialer, selv om vi ser mange gode initiativ og mange gode leverandørbedrifter, sier

Er optimist: Arvid Jensen, Petro Arctic.

styreleder i Nord-Norges største leverandørnettverk, Petro Arctic, Arvid Jensen.

– Det finnes lite kapital i ord, og kraftkapitalen (kapitalen fra kraftverkene) er den viktigste. Men denne er begrenset, og må anses som utsatt etter saken med Troms Kraft og andre ikke helt vellykkede fremstøt, sier han.

– Vi er likevel optimistiske, for kapitalen trekkes til gode prosjekter, og vi ser nord-norske bedrifter og nord-norsk teknologi er attraktive, både for utenlandsk- og sør-norsk industri. På Petro Arctics forrige leverandørseminar stod de store i kø for å samarbeide. I Nord-Norge har vi aldri vært proteksjonistiske, og vi trenger de store, tunge bedriftene. Det er verdifulle partnere som bringer inn finansiell styrke og som har kompetansen vi trenger for å utvikle oss.
Hvilket de gjør gjennom tett samarbeid eller oppkjøp av nord-norske bedrifter. Nord-norske bedrifter har generelt en sunn økonomi, sammenlignbar med soliditeten i industrien ellers. Men de er, som sagt, små.

Saken er også på trykk i Petromagasinet nr 1, 2012. Likte du det du leste? Klikk her!

Siste fra forsiden

+

Bruker tre rigger til å bore 59 brønner på Yggdrasil

+

Inngår ny avtale for Transocean Spitsbergen 

+

Enabler har spuddet Venus i Barentshavet

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

+

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Bygger ut Bestla for 6,3 milliarder

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger