Boring fra tunnel er ingen ny ide. å oversvømme tunnelen og sette inn Seabedrig, derimot…

NYTT KONSEPT: professor Ove Tobias Gudmestad har sammen med professor Anatoly Zolotukhin og fire russiske studenter utarbeidet et løsning for boring i tunneler. Foto: INGER JOHANNE STENBERG

Ideen om å utføre boring etter hydrokarboner i en tunnel fra land er ikke ny, og flere forslag har blitt forkastet blant annet på grunn av sikkerhetsaspekter. Om det oppstår bare en minimal gasslekkasje inne i tunellen vil arbeidere på jobb svime av, en risiko ingen vil ta. Men løsningen kan være rett rundt hjørner.

Ved Universitetet i Stavanger og det russiske Universitetet for olje og gass, Gubkin, har professorene Ove Tobias Gudmestad og Anatoly Zolotukhin sammen med fire russiske studenter, utarbeidet en løsning hvor tunnelene blir fylt med vann før det bores.

– Det er jo nevnt tidligere muligheten for å bore gjennom tunneler, men ingen har laget en tunell for å bore, i alle fall ikke leting. Men det er jo galskap, skjer det et lite gassutslipp så ligger man jo der, og der begynte vi arbeidet med vårt patent, forteller Gudmestad.

I arktiske elvedeltaer
Utgangspunktet er å bruke en slik løsning i russiske elvedeltaer i Arktis hvor det er vanskelig å komme til. I slike tilfeller vil andre alternativer være å bygge en øy i elvedeltaet, men da dukker det også opp nye utfordringer. Elven er stri og stiger raskt, i tillegg er det stor isgang i disse elvene.

– Også for felt som ligger nært land, som 40 til 50 kilometer er det aktuelt. Dette er jo felt som Sakhalin, Labrador og kanskje Grønland. Det er ikke noe særlig felt i Norge, om vi ikke får til Lofoten og Vesterålen, sier Gudmestad.

Gudmestad påpeker at det er en rekke fordeler med å bruke tunnel selv om ulempene er mange. Ved å kun ha tunnel som inngang til brønnhodet vil en eventuell utblåsning bety at oljen eller gass kun vil strømme gjennom tunnelen og ut i en slags «fylling» i enden av tunnelen. Dette gjør operasjonen sikrere.

– Vi foreslår i det nye patentet er å fylle hele tunnelen med vann, og det vil deretter fungere som et undervannsanlegg. Det vil ikke være folk tilstede, og alt vil opereres som et undervannsanlegg.

– Men kan man ikke operere det som et undervannsanlegg uten å fylle det med vann?

– I teorien ja, men vi vil at det skal være umulig å sette folk ned. Vi vil at hvis det skal sendes folk ned må dette planlegges, og tunellen må tømmes. Det er også fordel at ting er lettere å håndtere i vann, det flyter lettere, sier professoren.

KONSEPTET: Inne i tunnelen vil professorene sette inn boreutstyr som Seabedrig. Illustrasjon: Gudmestad/Zolotukhin

Hva med boreutstyr?
Men her begynner også utfordringen, hva gjør man med boreutstyr? Til nå har det ikke vært mulig å sette boreutstyret under vann, men Gudmestad og Zolotukhin har tenkt på dette. De vil ha den norske oppfinnelsen Seabedrig inn i tunnelen for å bore produksjonsbrønner. Lars raunholt i Seabedrig ser på ideen om å bruke konseptet i en tunell som en tillitserklæring fra professorene.

På HAVBUNNEN: Seabedrig. Illustrasjon: Seabedrig

– Ja, det er det jo. Folk vet jo at vi har jobbet med dette de siste fem årene, og det er jo spesielt bra i dypvann og arktisk strøk. Derfor er det veldig fint at noen ser mulighetene med den teknologien vi har utviklet, sier Raunholt.

Selskapet bak konseptet er nå i gang med å bygge en fullskala rigg som ikke skal på havbunnen men testes på land. De jobber også med konsepter for topside. For professorene bak patentet som nå ventes godkjent er det et forstudium som venter. De er avhengig av å få med seg noe selskaper som er interessert i å se nærmere på løsningen, og deretter sette i gang et såkalt joint industry project (JIP).

– Vi har snakket med myndigheter og folk og enkelte er interessert i nye løsninger, andre er mindre interessert i nye løsninger. Det kan jo være at politikere er interessert i å bruke noe nytt. Hvis det er flere muligheter for å gjøre ting så kan det åpne opp for at nye ting utredes, sier Gudmestad.

– Mener du Lofoten og Vesterålen?

– I Lofoten og Vesterålen er det jo andre utfordringer, det er hardt jordsmonn også videre, men vi kan bare komme med ideer, andre må jobbe videre med dem. I første rekke tenker vi på russiske elver og felter som ligger nærmere land, svarer han.

Ved å bruke tunell til boring av produksjonsbrønner vil man bore 20 til 30 kilometer lange parallelle tunneler som ender opp i en slags fjellhall på en størrelse på 15 ganger 15 meter. Det vil i enden av tunnelen være en slags fylling hvor hydrokarboner vil havne i tilfeller utblåsning.