Vil redusere brønnskader med automatisert boring

Sekal AS er ett steg nærmere autonom boring med ukomplisert programvare.

– Det å automatisere et maskineri på et boredekk er ikke nødvendigvis en komplisert affære. De som etterlyser det tror at det er komplisert, sier visepresident i Sekal AS, Egill Abrahamsen.

Selskapet hans leverer sanntid beslutningsstøtte og automatiseringsprogramvare med tilhørende konsulent- og støttetjenester til olje- og gassindustrien.

– Problemet med å styre prosessen er dynamikken, hydraulikken og det som skjer i selve brønnbanen. I dag er det veldig lite målinger i det som foregår mellom borekronen og rigg. En litt for rask akselerasjon av pomperater, eller av borestrengen, kan føre til influks og gjøre skade på brønnen.

Kalkulerer seg vekk fra potensielle brønnskader
Når det trippes ut av en brønn kan akselerasjonen av borestrengen føre til at trykket i brønnen beveger seg utenfor det brønnen tåler. Ifølge Abrahamsen kan det å miste kontroll over en operasjon resultere i ødeleggelser og uønskede kostnader.

– Løsningen på dette er å kjøre en real-time modellering av de dynamiske endringene i brønnhullet, og kalkulere hvilken akselerasjon og hvilken kombinasjon av bevegelser som forårsaker denne typen hendelser, sier han.

Til de fremmøtte på ONS Norway forklarer han at de dynamiske grensene programeres inn og gjør at bevegelseshastigheten på utstyret ikke kan overstige det brønnen tåler.

– På den måten kan brønnen passe på seg selv. Deretter kan den kjøre automatiske boresekvenser, sier han og forteller at teknologien gikk gjennom en sourcing- og en robustgjøringsprosess for komersiell installasjon i 2012.

– Har vært en modningsprosess
– Siden den gangen har vi mottatt en bestilling på teknologien, og bidrag til en interfaceprosess, sier Abrahamsen.

Selskapet han sikter til er Saudi Aramco Energy Ventures LLC, som i mars i år offentliggjorde sin investering i Sekal AS .

– Det å gå fra ferdig uttestet teknologi til å være i operasjon, er et steg videre som må tas. Det at vi har komersialisert oss gjennom et annet selskap, og trukket ut av forskningsmiljøet har vært fordelaktig.

– Det var en modningsprosess som måtte skje hos oss som leverandør, sier Abrahamsen og forklarer at teknologien har blitt testet i lang tid, herunder fem brønner i perioden 2008 til 2010. Programvaren er tidligst klar for installasjon i 2014.

Nærmere målet
Neste steg blir interfacing og tilpassing hos boresystemsleverandør, og videre testing etter installasjon. Deretter kommer opplæring, som ifølge Abrahamsen skal gjelde både de som skal bruke utstyret på rigg, og organisasjonen der brukerne er ansatt.

– Vi mener denne teknologien er et vikig steg mot autonom boring som er et mål for mange i dag, avslutter han.