Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer kraftig på lukrative lederlønninger og milliardtap i Statkraft. Nå må næringsministeren svare for seg, krever han.

– Jeg kaller nå næringsministeren inn på teppet for å svare for den overdådige pengebruken og hvordan hun vil sørge for at det blir en mer nøkternhetskultur i Statkraft, sier Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Statkraft har est ut voldsom og befinner dessuten lenger unna kjerneoppgavene – å produsere billig og stabilt priset vannkraft til norske strømkunder – enn siden etableringen på slutten av 1800-tallet, framholder han. Ikke bare har Statkraft betydelig virksomhet som selskapet ikke bør drive med, etter Senterparti-lederens mening, det har også hatt en kraftig økning i antall ansatte og ikke minst ledere.

– Vi må ha tydeligere politisk styring. Det har for eksempel blitt et voldsomt direktørsjikt i Statkraft. Det er flinke folk hver for seg. Det er summen av godtgjørelser som blir voldsom, sier Vedum.

Utviklingen Vedum peker på, har blant annet funnet sted mens han selv satt som finansminister i Ap-Sp-regjeringen. Som menig stortingsrepresentant peker han nå på flere forhold som han gjennom en interpellasjon ønsker svar fra næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) på:

Krever svar

* Satsingen på elbilladere i Tyskland har vært «relativt mislykket» og medført at ladeselskapet Mer over to år har hatt 1 milliard kroner i underskudd på sine vekstambisjoner, ifølge Dagens Næringsliv.

* Ledere kan velge mellom billønn og firmabil. Bare 1 av 50 har valgt bil, de andre har gått for en sum på 185.000 kroner, skriver Aftenposten. Åtte konsernledere får 225.000 kroner i året i såkalt billønn.

* På sju år har Statkraft doblet staben. Utgifter til lønn og godtgjørelser, medberegnet arbeidsgiveravgift har økt fra 3,6 milliarder kroner i 2018 til 9,5 milliarder i fjor, ifølge DN.

* I 2023 hadde Statkraft 2,3 milliarder kroner på regnskapsposten «andre ytelser» – som inkluderer bonuser for alle ansatte, ifølge selskapets årsrapport.

Statkraft har gjennom en rekke medieoppslag imøtegått kritikken fra blant annet Vedum for de internasjonale framstøtene. Etter kritikken for utbetaling av høye bonuser, endret Statkraft bonusordningene sine i 2023.

– Fellesskapets penger

– Dette er fellesskapets penger, da må statsråden som generalforsamling i selskapet ta grep for å unngå sløsing og sikre fornuftig pengebruk, sier Vedum.

I samme periode som kostnadene til Statkraft har skutt i været, har kraftproduksjonen økt på langt nær like mye. Statkraft produserte i fjor 10,3 gigawattimer kraft per ansatt, men tilsvarende tal i 2018 var 18,9 gigawattimer.

Vedum har allerede være ute offentlig og bedt næringsministeren stanse tradingvirksomheten til Statkraft. Og Senterpartiet har til behandling i Stortinget et forslag om endringer for å kunne øke den politiske styringen.

Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi. Det statseide selskapet er i såkalt kategori 1. Målet de har fått av staten er derfor å tjene mest mulig penger over tid.

Myrseth er i Stortinget onsdag for å svarer på spørsmål i den muntlige spørretimen. Interpellasjonen til Vedum kommer på et annet tidspunkt, så fort Stortinget har plass i programmet, får NTB opplyst.

Billig og stabil kraft

– Vi må si klart at hovedformålet med Statkraft er billig og stabil kraft. Overskuddet fra vannkraftressursene skal komme gjennom det, og avkastningen skal komme tilbake til fellesskapet gjennom statsbudsjettet, sier Vedum.

– Problemet er at mange av ekstraprosjektene til Statkraft er det lite inntjening på, sier han.

– Så alt dette hadde vært greit hvis bare inntjeningen hadde vært større?

– Jeg er veldig redd for at den type store selskaper bare eser ut. Man må konsentrere seg om kjerneoppgavene. Det er skummelt. Du må være spesielt kritisk når det er statens eget selskap, sier Vedum.

Han understreker at han ikke tar til orde for å begrense mulighetene Statkraft har til å skaffe seg store overskudd og føre milliarder tilbake til statskassa – penger som brukes til på drifte det norske velferdssamfunnet. Men når inntektsstrømmene blir så store som de har vært de siste årene, så må man være ekstra vaktsomme.

– Det er farlig når du får så store inntekter fra vannkraft og for eksempel på å investere i elbilladere. Da kan du taper 1 milliard kroner, uten at det egentlig får noen konsekvenser, sier Vedum.