En trussel om å bli utestengt fra oljefondet kan være nok til at tvilsomme selskaper skjerper seg, mener finansminister Kristin Halvorsen (SV).,NTB

– Det blir lagt merke til når vi utestenger et selskap, sier Halvorsen til NTB.

Nå vil hun bruke den norske oljeformuen til å heve den etiske standarden i flere av de 7.000 selskapene verden rundt der Statens pensjonsfond – Utland (også kalt oljefondet) har eierandeler.

Godt ry
– Vi sitter alltid med små eierposter, så den direkte og formelle eiermakten er begrenset. Men som investor har vi et godt ry. Andre fond og investorer legger merke til hva vi gjør og våre begrunnelser for det. Da har vi også den fordelen at vi kan utøve eierskapet mer aktivt, fordi det rammer hardt for selskaper som blir trukket ut av fondet, sier Halvorsen til NTB.

– En trussel om å bli utestengt kan være motivasjon god nok, legger hun til.

– Verdens beste
Finansministeren dro onsdag i gang arbeidet med å evaluere de etiske retningslinjene for plasseringene av de norske oljemilliardene.

– Målet er at vi skal ha de beste etiske retningslinjene i verden for finansielle plasseringer. Internasjonalt omtales våre retningslinjer allerede som «gullstandarden», men vi skal ikke slå oss til ro med det. Vi skal bli enda bedre, og derfor setter vi i gang denne evalueringen som skal munne ut i at Stortinget vedtar nye retningslinjer neste vår, sier Halvorsen.

Tydelig signal
I høringsnotatet fra Finansdepartementet er det ifølge Halvorsen med vilje magert med konklusjoner, fordi «vi skal ta innspillene på alvor».

Halvorsen er likevel klar på at makten oljemilliardene gir Norge, bør brukes mer aktivt «fordi vi er alle tjent med at verden utvikler seg til et bedre sted».

– Når vi trekker oss ut, gir det veldig tydelige signaler, og størst oppmerksomhet. Men når vi tror vi har en mulighet til å påvirke selskapet, så er også det en vei å gå. Ved uttrekk, mister vi muligheten til å påvirke. Derfor ser vi på hvordan vi bedre kan kombinere trusler med uttrekk med økt aktivt eierskap, sier Halvorsen.