Miljøbevisstheten hos russiske oljeselskaper er i bedring. Selskapene åpner seg mer for allmennheten og er nå villige til å lytte til krav fra miljøbevegelsen, sier WWF i Murmansk.

NTB

I to år har Verdens Villmarksfond (WWF) hatt et eget kontor i Murmansk. Opplæring av frivillige til oljevernberedskapen har vært hovedoppgaven for WWF-kontoret. Mer enn 100 frivillige har gjennomgått opplæring i hvordan å håndtere oljesøl.

Opplæring
Senest i juni i år tok 40 frivillige sertifikat som strandreddere etter et kurs i landsbyen Luvenga som ligger like utenfor de marine verneområdene i nærheten av Khandalaksja ved Kvitsjøen.

I samarbeid med Det regionale krisesenteret for økologiske operasjoner i Murmansk fikk de frivillige opplæring i bruk av opprenskningsutstyr og strandrensing. WWF har også bidratt med 400 meter oljelenser til den statlige redningstjenesten i Murmansk, kjøp av hansker, vernebriller og annet forbruksutstyr ved oljevernaksjoner.

Satsingen på oljevern fra miljøorganisasjonen kommer i en region der utskipningen av olje har økt drastisk siden årtusenskiftet. For WWFs feltprosjektkoordinator Vadim Krasnopolskij er det ikke oljeselskapenes aktiviteter i Murmansk-regionen som er den største trusselen. Faren for utslipp ved kollisjoner i regulær skipstrafikk er ifølge WWF mer overhengende. For oljeselskapene er i ferd med å endre holdinger.

Til det bedre
– Vi har sett en forandring til det bedre blant alle russiske oljeselskaper. De store selskapene holder seg selv med brukbart oljevernutstyr rundt kritiske installasjoner. Noen av selskapene er også åpne for dialog med miljøbevegelsen og har svart positivt på våre krav, sier Vadim Krasnopolskij til NTB.

Både datterselskapet av den statskontrollerte oljeselskapet Rosneft – Severnaja Neft – og den Bergesen-kontrollerte flytende oljeterminalen «Belokamenka » har ifølge Krasnopolskij sagt seg villige til å etterkomme miljøkravene som WWF og andre russiske miljøorganisasjoner har stilt.

– Dette er et veldig godt tegn. Våre krav er vitenskapelig basert og etterprøvbare. Vi vil være i stand til å undersøke om miljøstandardene overholdes slik selskapene lover, sier han.

Militære uten kontroll
Feltprosjektkoordinatoren peker på oljeutslipp fra de mange militære anleggene rundt Murmansk-fjorden som den vanskeligste utfordringen for WWF.

– Disse installasjonene er helt lukket og stengt for innsyn. Det har ikke vært mulig å komme i en miljødialog med de militære, sier Vadim Krasnopolskij til NTB.

Han forteller om en økende forståelse for miljøvern blant folk flest. I en tid der pressefriheten settes under hardt press av Putins regime og hvor frivillige organisasjoner nektes å motta direkte større fra utlandet, mener WWF-koordinatoren at de har gode arbeidsvilkår.

– Vi har gode arbeidsforhold. Vår stemme kan bli hørt, og vi er i ferd med å oppnå våre mål. Det er mulig for oss å komme til orde i lokale media. Vi har også en grei dialog med guvernøren og fylkesmyndighetene, sier Krasnopolskij.

Koalisjon
Han karakteriserer samarbeidet med Natur og Ungdom og Bellona, de to andre større miljøorganisasjonene, som brukbart. I enkelte saker går miljøorganisasjonene sammen i en koalisjon og samarbeider. Men det er også ulikheter.

– Bellona arbeider mye med atomsikkerhet, et område vi ikke har prioritert. Natur og Ungdom er i likhet med oss opptatt av gass og olje. Forskjellen er at WWF aldri vil si nei til oljevirksomheten og de arbeidsplassene den representerer. Vi vil heller presse industrien til å bruke det beste utstyret for å minimere risikoen for utslipp, sier Vadim Krasnopolskij til NTB.