Nærmer seg PUD for Johan Sverdrup

Innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup er ventet i første kvartal neste år.

Statoil og partnerne i Johan Sverdrup-feltet (tidligere Aldous og Avaldsnes) besluttet tidligere i år konseptet for den første utbyggingsfasen av feltet. Partnerskapet ble da enige om et feltsenter bestående av fire installasjoner og kraft fra land.

Elektrifisering

Kraften skal forsynes fra land med omformer på Kårstø som leverer likestrøm til omformer på stigerørsplattformen, og sikrer anslagsvis 80 MW. Kraft fra land for Johan Sverdrup-feltet i første fase vil redusere de totale CO2-utslippene fra Utsirahøyden med 60-70 prosent.

16. mai presenterte Energi- og miljøkomiteen et forslag for Stortinget om kraft fra land til hele Utsirahøyden, og 4. juni ble et samlet Storting enige om å legge til rette for dette på hele Utsirahøyden senest i 2022. Et av argumentene mot elektrifisering var at det kunne føre til utsettelse av utbyggingen av Johan Sverdrup, og gi et tap på 20 milliarder kroner.

Vil elektrifisering av hele Utsirahøyden forsinke utbyggingen av Johan Sverdrup?

– Johan Sverdrup kjøres som bestemt, sier pressekontakt Ørjan Heradstveit i Statoil til Petromagasinet.

Ifølge ham jobbes det for tiden veldig mye med Johan Sverdrup.

– Det jobbes knallhardt for å holde tidsfristen og for å få Johan Sverdrup videre frem, sier Heradstveit.

Plan for utbygging og drift (PUD) for feltet er ventet levert i begynnelsen av neste år. Statoil er operatør for Johan Sverdrup frem til PUD er levert, men selskapet har ambisjoner om fortsatt å være operatør gjennom hele utbyggingen og i driftsfasen.

– Innlevering av PUD vil skje på nyåret, i første kvartal 2015, bekrefter han.

Johan Sverdrup-feltet er blant de største oljefeltene på norsk sokkel, og vil på maksimal produksjon stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på sokkelen. Gigantfeltet forventes å starte produksjon sent i 2019. Feltet har en beregnet levetid på 50 år med forventet platåproduksjon på 550.000-650.000 fat oljeekvivalenter per dag (Statoils andel ~40 prosent).

– Dette er historisk. Sist vi tok et konseptvalg på felt med oljeressurser av denne størrelsen var på 1980-tallet, sa Arne Sigve Nylund, konserndirektør for utbygging og produksjon i Norge, da Statoil presenterte konseptvalg for første utbyggingsfase av feltet.

Etablering av feltsenter

Feltet vil bygges ut i flere faser. Produksjonskapasitet for første fase er designet til 315.000 fat oljeekvivalenter per dag (Statoil andel ~40 prosent), med en forventet produksjon på mellom 315.000- 380.000 fat oljeekvivalenter per dag i tidlig fase. Forboring av brønner vil gi en rask produksjonoppbygging.

Investeringene i den første fasen anslås til mellom 100-120 milliarder kroner, og inkluderer et feltsenter, brønner, eksportløsninger for olje og gass, og kraftforsyning. Anslaget inkluderer også uforutsette kostnader og avsetninger for markedsjusteringer. Ifølge Statoil jobber partnerne kontinuerlig for å få ned investeringskostnadene i den første fasen. I tillegg vil første fase legge til rette for tiltak for økt utvinning. Øivind Reinertsen, direktør for Johan Sverdrup-feltet, har sagt at partnerne har en ambisjon om utvinning på opp mot 70 prosent.

Eksportløsninger

Eksportløsningen for olje og gass fra Johan Sverdrup er basert på ilandføring gjennom egne rør. Oljen skal transporteres til Mongstad-terminalen i Hordaland.

Gassen skal transporteres via Statpipe til Kårstø i Rogaland for prosessering og videretransport.

Første fase

Feltsenteret for Johan Sverdrup i første fase bygges ut med fire installasjoner: Prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform. Installasjonene får stålunderstell, er forbundet med broer og skal stå på et havdyp på omtrent 120 meter.

Prosessplattform: Utgjør all prosesseringskapasitet for feltsenteret. Separasjons- og injeksjonssystemer. Gass, olje og injeksjonsvann sendes i rør til stigerørsplattform.

Designet for kapasitet på 315.000 boe/d (50.000 sm3/sd).

Plattformdekket består av tre moduler som inneholder to tog for olje og gass-separasjon, rensing av produsert vann, gassbehandling og hjelpesystemer. Står på stålunderstell på åtte ben. Topside-vekt estimert ca. 23.000 tonn – 100 meter lang og 25 meter bred.

Boreplattform: Feltsenteret planlegges med integrert boreanlegg, valgt pga. bunnforhold og antall brønner fra feltsenteret.

Plattformdekket består av 48 slisser, brønnintervensjonsdekk og manifolder. Står på stålunderstell på åtte bein. Forboring vil foregå med fl yterigg og bruk av en forbo- ringsramme. Topside-vekt estimert ca. 15.000 tonn tørrvekt. Størrelser: 40 meter x 83 meter.

Stigerørsplattform inkludert støttesystemer: Dette er sentralen for eksport av prosessert olje og gass, samt sentral for innkommende volumer fra fremtidige tie-ins fra satelitter. Plattformen er designet med mellom 40 og 50 stigerør og J-rør.

I tillegg er vanninjeksjon- og oljeeksport- pumper lokalisert her. Plattformen inneholder også en omformermodul (DC/ AC) for kraft fra land. Plattformen i fase 1 består av 3 moduler. Store deler av værdekket på disse modulene er designet for å kunne installere fremtidige moduler for IOR-tiltak og/eller håndtere økt produksjon fra fremtidige utbyggingsfaser. Plattform- dekk har en tørrvekt på ca. 19.000 tonn i fase en og er ca. 125 meter lang og 30 meter bred.

Boligkvarter: Topside består av selve boligkvarteret med 450 lugarer, kontrollrom og hjelpe/styringssystem. Her er også helikopterdekket og livbåter plassert. Topside størrelse er 85 x 28 meter, står på stålunderstell på fire ben. Topside veier ca 16.500 tonn.

Undergrunn: Mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat oljeekvivalenter for hele feltet. Reservoaret strekker seg over 200 kvadratkilometer.

Befinner seg på en dybde rundt 1800-1900 meter under havbunnen. Generelt meget gode reservoaregenskaper kjennetegnet ved god gjennomstrømning. Normalt trykk og normal temperatur (hydrostatisk). Trenger trykkstøtte i form av vanninjeksjon. Oljen i feltet har en kvalitet som betegnes som «medium oil» på 28 API.

Brønner: Totalt antall brønner i fase 1 er antatt 40 – 50, fordelt på produksjon og injeksjon. 11 – 17 brønner (både produksjon og injeksjon) forbores fra 2016 for rask produksjon. Vanninjeksjonstemplater er planlagt fra start ettersom trykkstøtte er nødvendig fra start. Vanninjeksjon er valgt som drivmekanisme.