Tankekorset

Hvorfor synes så få politikere å respondere på signaler om fortsatt behov for en norsk petroleumsindustri? Det står om Norges troverdighet som stabil og langsiktig eksportør av olje og gass, om tap av milliarder av kroner til fellesskapet og om en smart overgang til lønnsomme prosjekter i energiskiftet. Skal en høyst velfungerende oljeindustri oppleve å bli bygget kraftig ned, i påvente av en mulig realisering av statsstøttede og økonomisk tvilsomme fornybarprosjekter?

Klima og miljø råder i den offentlige debatten. Skrekkbilder av verden i brann, med hittil ukjent skadeomfang etter orkaner, skogbranner og tyfoner, tas til inntekt for at Norge snarest må legge ned sin olje og gassvirksomhet. Politikere som bevilget Skattepakken som et motsvar til pandemien i 2020 blir hudflettet av miljøbevegelsen og grønne forkjempere, som mener at oljebransjen mangler troverdighet i miljøsaker. Men i all usikkerheten fremstår noen relativt klare signaler.

Verden trenger norsk olje og gass

Verdens største oljeselskap ExxonMobil hevder i en rapport at den globale etterspørselen etter olje frem mot 2050 vil holde seg stabil på cirka 100 millioner fat per dag. Uten investeringer vil eksisterende oljefelt ha en naturlig nedgang i produksjonen på 15 prosent per år. Har Exxon rett må det investeres mye mer i olje og gass for å møte etterspørselen.

Selv etter 2040 vil Europa trenge norsk olje og gass, blant annet i landbruket, petrokjemisk sektor og til militære formål. I en fersk rapport anbefaler EU å sikre seg flere langsiktige leveransekontrakter med rørgass fra Norge, som er regnet som en stabil og politisk sikker leverandør.

Bortfall redder ikke verdens klima

Norge står for 0.1 prosent av verdens totale CO2 utslipp, eller kanskje 1 prosent om man storsinnet medregner utslipp fra norsk olje og gass som eksporteres og brukes i utlandet. Vil et bortfall av norsk olje og gassproduksjon vil få betydning for verdens klima? I Storbritannia har råoljeproduksjonen falt med 40 prosent de siste fem årene. Samtidig har reservekapasiteten i verden økt, og det er ikke påvist noen nettoeffekt på det globale klimaet. Med 2-3 prosent av verdens olje og gassproduksjon er Norge i tilsvarende situasjon som UK. Norsk olje- og gassproduksjon har de klart laveste utslippene i verden. Utslipp fra amerikansk flytende gass som skipes til Europa, og har erstattet russisk rørgass, er langt over utslippene som norsk rørgass. Skal Europa erstatte bortfallet av olje og gass fra Norge med økt import fra land i Midtøsten og Afrika, vil globale utslipp øke.

Alvorlige økonomiske konsekvenser

Det vil koste å avvikle norsk olje og gass, opptil 15.000 milliarder kroner frem til 2050 ifølge Sokkeldirektoratets nyeste rapport. Det tilsvarer nesten dagens Oljefond. De siste ti årene har staten mottatt nesten 4000 milliarder kroner fra oljeselskapene, som i 2022 sto for hele 84 prosent av all selskapsskatt i Norge.

Et bortfall vil stille fremtidens politikere overfor beinharde prioriteringer. Har Norge råd til å opprettholde en offentlig sektor som er mye større enn i alle sammenlignbare land, eller til det klart høyeste sykefraværet i verden, med full lønn i 12 måneder? At den norske opinionen vil foretrekke diskutable miljøpåstander foran velferd er tvilsomt.

Sømløs overgang umulig

Myten om at fornybar energiproduksjon skal erstatte olje og gass er optimistisk, og vil i beste fall kreve lengre tid enn mange trodde. Røkkes Aker Horizons, som skulle satse på fornybar, har fått verdiene sine rasert med nær 90 prosent. Batteriproduksjon får offentlig milliardstøtte, men planene om batterifabrikk i Mo i Rana fikk nådestøtet da USA subsidier var mye større enn norske myndigheter tilbød. Den totale utbyggingskostnad for det flytende havvindprosjektet Utsira Nord kan overstige 250 milliarder kroner, med høyst usikker inntektsside. Jo større differansen blir jo mer må staten støtte til for å realisere prosjektene. Det er visst snart bare politikere som tror på en sømløs overgang fra olje til fornybar.

Europa vil i mange år trenge norsk olje og gass. Om man tror at denne er mindre forurensende, at bortfall ikke vil hjelpe verdens miljø, og at fortsatt produksjon på sokkelen vil bremse nedgangen i norsk velferd, bør man lytte til Aker BP sjef Karl Johnny Hersvik. Han foreslår at Norge bør slippe fri alt tilgjengelig areal på norsk sokkel. Høyre går til valg på en mulig gjenåpning av tre omstridte oljefelt utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I dag virker dette politisk umulig, men stilt overfor alternativet med en drastisk nedgang i velferden ville trolig et flertall av nordmenn ha bifalt planene.

Helge Keilen startet Offshore Media Group AS i 1981, og var redaktør for offshore.no til 2013, da nettstedet ble solgt til Schibsted. Han har ledet nær 100 olje- og energikonferanser. Keilen er styreformann i petro.no AS som eier Energi24.no.